Saksgangen i en barnevernssak

---

Ofte er det slik at familier selv tar kontakt med barneverntjenesten. Det kan også være andre, slik som for eksempel naboer eller skolen, som tar kontakt med barnevernet på grunn av bekymring for barnets omsorgs- eller livssituasjon. Mottar barnevernet en bekymringsmelding har de plikt etter loven til å undersøke saken.

Bekymringsmelding

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de én uke på seg til å vurdere om de skal iverksette en undersøkelsessak eller ikke. Dersom meldingen inneholder opplysninger som gir grunn til bekymring, har barnevernet en plikt etter loven til å iverksette undersøkelser. Det er kun hvor bekymringsmeldingen er åpenbart grunnløs at saken henlegges. Åpenbart grunnløse bekymringsmeldinger vil for eksempel være de tilfeller hvor en forelder bruker bekymringsmeldinger som et virkemiddel i en foreldretvist.

Undersøkelsessak

Fra barnevernet åpner en undersøkelsessak har de etter loven tre måneder på seg til å undersøke saken. Barnevernet vil da undersøke innholdet i bekymringsmeldingen. Formålet med undersøkelsene vil være å innhente informasjon om barnets omsorgssituasjon og undersøke forholdet mellom barnet og foreldrene.

For å kartlegge barnets situasjon vil barnevernet foreta samtaler med barnet og foreldrene. Både barnet og foreldrene vil da få mulighet til å uttale seg, og gi sitt syn på situasjonen. For å få et nærmere inntrykk av barnets og familiens situasjon, er det også vanlig at barnevernet kommer på hjemmebesøk til familien. Det er heller ikke uvanlig at barnevernet snakker med andre som kjenner barnet, slik som øvrig familie eller ansatte ved skolen eller i barnehagen.

Dersom undersøkelsessaken ikke er ferdig etter tre måneder, åpner loven for at barnevernet kan varsle om at de trenger ytterligere tre måneder til å undersøke saken. En undersøkelsessak kan likevel aldri pågå lengre enn høyst seks måneder.

Undersøkelsessaken kan få flere ulike utfall

Når undersøkelsessaken er over må barnevernet treffe en konklusjon. En mulig konklusjon er at saken avsluttes, ettersom undersøkelser har vist at det ikke er grunn til bekymring. En annen mulig konklusjon kan være at barnevernet mener at familien har behov for hjelp og støtte i form av hjelpetiltak og tilrettelegging. Dette kan for eksempel være hjelpetiltak i form av rådgivning, kurs og veiledning, eller avlastning i form av et avlastningshjem. Andre mulige hjelpetiltak kan være barnehageplass eller økonomisk støtte til ferie eller fritidsaktiviteter.

Det hender også at barnevernet konkluderer med at omsorgen for barnet ikke er god nok, og at barnet lever i en situasjon med alvorlig omsorgssvikt. Dersom barnevernet mener at situasjonen er så alvorlig at barnet ikke kan bo hjemme, og hjelpetiltak ikke vil være tilstrekkelig, vil barnevernet fremme sak for fylkesnemnda. Det er fylkesnemnda som har myndighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, og barnevernet kan ikke bestemme dette på egen hånd.

Advokatbistand tidlig i prosessen

Man er ikke garantert rett til fri rettshjelp før kommunen beslutter at de vil gå til sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Først fra dette tidspunktet har du krav på at staten dekker advokatkostnadene dine.

Likevel kan det være lurt med advokatbistand tidlig i prosessen. Selv om barnevernet i utgangspunktet skal være til støtte og hjelp for familien, kan det senere besluttes omsorgsovertakelse på grunnlag av den informasjonen barnevernet har innhentet under sine undersøkelser. Det kan derfor være en fordel å la seg bistå av en advokat allerede fra det tidspunktet barnevernet åpner en undersøkelsessak.

En advokat vil ha god erfaring med hvordan saken best bør håndteres og sørge for at dine rettigheter som forelder blir ivaretatt. Samtidig vil det for mange gi en trygghet å ha med seg en man stoler på og som er på forelderens lag i møter med barneverntjenesten.

En advokat vil altså kunne være en god støtte i en situasjon hvor mange er redde og engstelige, og en rådgiver og talsperson som kan bidra til at barnevernet får et mest mulig riktig bilde av familien.

Behandling hos fylkesnemnda

Fylkesnemnda er en egen rettsinstans for barnevernssaker, og er en blanding mellom et forvaltningsorgan og en domstol. Når en sak om omsorgsovertakelse bringes inn for fylkesnemnda vil de vurdere om lovens vilkår er oppfylt, og om det er grunnlag for omsorgsovertakelse i den konkrete saken.

Omsorgsovertakelse er et svært alvorlig inngrep og etter barnevernloven er utgangspunktet at det beste for barnet er å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Omsorgsovertakelse krever derfor en klar lovhjemmel. At noen mener at du er en dårlig forelder, eller at barnet vil få det bedre hos noen andre, vil ikke være tilstrekkelig for at det kan besluttes omsorgsovertakelse. Det er strenge vilkår i barnevernloven som må være oppfylt dersom det skal kunne fattes vedtak om å flytte barnet ut av hjemmet.

Krav om at det må være alvorlige mangler ved den daglige omsorgen til barnet

Etter barnevernloven må det være alvorlige mangler ved den daglige omsorgen til barnet dersom det skal være grunnlag for omsorgsovertakelse. Det kan for eksempel være alvorlige mangler i form av at barnet ikke får den materielle omsorgen det trenger, slik som mat og klær. Det kan også være svikt i den emosjonelle omsorgen ved at barnet ikke får den nærhet og trygghet som barnet er avhengig av å få fra sine nærmeste. I de tilfeller hvor foreldrene sliter med rus og kriminalitet, eller barnet blir utsatt for mishandling og overgrep, vil det også kunne være grunnlag for omsorgsovertakelse.

Hensynet til barnets beste og det mildeste inngreps prinsipp

Et viktig og overordnet prinsipp i barnevernssaker er hensynet til barnets beste. I saker om omsorgsovertakelse vil hensynet til barnets beste stå helt sentralt, og utgjøre utgangspunktet for vurderingen. Et annet viktig prinsipp i vurderingen er det mildeste inngreps prinsipp. Dette innebærer at fylkesnemnda ikke kan beslutte omsorgsovertakelse i de tilfeller hvor problemet kan avhjelpes med mindre inngripende midler.

Viktig å forberede seg godt

Når saken blir behandlet hos fylkesnemnda vil alle parter få mulighet til å gjøre rede for sitt syn på saken, og det vil kunne bli ført vitner. Behandlingen hos fylkesnemnda kan være både vanskelig og krevende, og det kan være tøft å høre på når barnevernet presenterer rapporter fra undersøkelsessaken. Det er derfor viktig at du og din advokat forbereder saken godt, slik at du er trygg på at ditt syn på saken blir presentert på en god måte.

Dersom det er ting du som forelder mener burde komme frem hos fylkesnemnda, er det viktig at du tar opp dette med din advokat i forkant av møtet. Din advokat vil da sørge for at dine poenger kommer frem, og at ditt syn på saken blir belyst på best mulig måte. Det kan også være lurt å ikke skjønnmale bildet. Ved å anerkjenne at man har både positive og negative sider, viser man at man evner å ha et realistisk syn på saken.

Avgjørelsen fra fylkesnemnda kan ankes til tingretten

Når saken har vært til behandling hos fylkesnemnda vil det komme en avgjørelse innen 14 dager. Etter loven skal avgjørelsen helst iverksettes innen seks uker. I mellomtiden vil du som forelder ha en ankefrist på én måned. Er du uenig med fylkesnemndas avgjørelse bør du og din advokat gå igjennom begrunnelsen for avgjørelsen, og sammen vurdere om saken skal ankes til tingretten. Tingretten vil da overprøve fylkesnemndas avgjørelse, og foreta en ny vurdering av de faktiske omstendighetene i saken.

Ta kontakt dersom du har behov for hjelp

Osloadvokatene har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring innen barnerett. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem videre. Vi kan også hjelpe deg med å undersøke om du har krav på fri rettshjelp.