Samvær og samværsomfang

---

Det følger av barneloven § 43 første ledd at barn og foreldre som ikke bor sammen har en gjensidig rett til samvær med hverandre, dersom annet ikke er avtalt. Samværsretten oppstår for barn og foreldre i kraft av den biologiske tilknytningen, og det er begge foreldres ansvar at samværsretten blir gjennomført.

Utgangspunktet er avtalefrihet

Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å avtale hvilket omfang samværet skal ha, og hvordan det skal gjennomføres. Likevel er det ikke uvanlig at det oppstår uoverensstemmelser mellom foreldrene i forbindelse med fastsettelse av samvær og samværsomfanget. I de tilfeller hvor foreldrene ikke klarer å løse uenighetene på egen hånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan de bringe tvist om samværsspørsmålet inn for domstolen. Domstolen vil da fastsette det konkrete samværsomfanget, og ta stilling til om det skal settes vilkår for gjennomføring av samværene.

Skjønnsmessig vurdering i lys av hensynet til barnets beste

Når domstolen skal fastsette samværsomfanget vil dette gjøres på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering, i lys av hva som vil være til det beste for barnet. Videre følger det av både forarbeidene og rettspraksis at samvær med begge foreldrene som utgangspunkt vil være til det beste for barnet. Det skal derfor mye til for at domstolen kommer til at det ikke skal være samvær.

Momenter av betydning ved den konkrete samværsfastsettelsen

Samværet skal fastsettes på bakgrunn av en konkret skjønnsmessig vurdering, i lys av hva som vil være til det beste for barnet. I det følgende vil det gjøres rede for noen av de momenter som i henhold til loven og rettspraksis vil være av betydning når retten skal fastsette det konkrete samværsomfanget.

Reiseavstand mellom foreldrene

Etter barneloven § 43 annet ledd vil reiseavstanden mellom foreldrene være av betydning ved vurderingen av samværsomfanget. Dette er både praktisk og naturlig, og i de tilfeller det er lang reisevei mellom foreldrene vil dette ofte være noe som taler mot hyppige samvær med samværsforelderen.

Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt

Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt kommer sterkest til uttrykk i saker som gjelder tvist om fast bosted, men vil også være av betydning ved fastsettelsen av samvær. Dersom samværsforelderen er samarbeidsvillig og legger til rette for at samværene kan gjennomføres på en god måte, vil dette være et moment som taler for hyppige samvær med samværsforelderen.

Barnets alder og personlige forutsetninger  

Samværet skal alltid fastsettes i henhold til hva som er det beste for barnet, og barnets alder og personlige forutsetninger vil derfor alltid være et moment som må tillegges vekt. Hvilken grad av tilknytning det er mellom barnet og samværsforelderen, vil også være av betydning ved vurderingen av samværets omfang. Barn som er eldre og har hatt tett og god tilknytning til begge foreldrene under samlivet, vil lettere kunne tilpasse seg en omfattende samværsordning enn et barn som i større grad har hatt én forelder som hovedtilknytningsperson.

Hensynet til ro og stabilitet for barnet

Samværshyppighet og tilknytning til begge foreldrene må avveis mot hensynet til barnets behov for ro og stabilitet. Enkelte barn vil av ulike grunner ha et særlig behov for ro, stabilitet og trygghet, og dersom dette er tilfellet vil dette være et moment som taler mot hyppige samvær.

Graden av konflikt mellom foreldrene

Hvilken grad av konflikt det er mellom foreldrene vil også være av betydning når domstolen skal fastsette det konkrete samværsomfanget og samværets utforming. Det hender at den ene forelderen er svært bekymret når barnet har samvær med den andre forelderen, og samværet må da tilpasses dette. Samtidig har omsorgsforelderen en plikt til å medvirke lojalt til at samværet gjennomføres og til å oppmuntre barnet til samvær, også i de tilfeller hvor forelderen selv ikke er positiv til gjennomføring av samværet. I de tilfeller det er et svært høyt konfliktnivå mellom foreldrene, og  konflikten er en belastning for barnet, kan dette føre til store begrensinger i samværsomfanget.

Foreldrenes personlige egenskaper

Foreldrenes personlige egenskaper og deres forutsetninger for omsorgsutøvelse vil også være et relevant moment ved fastsettelsen av samvær. Likevel vil foreldrenes personlige egenskaper være av større betydning ved avgjørelsen av hvor barnet skal bo fast, enn ved fastsettelse av samvær. Grunnen til dette er at det nødvendigvis ikke kreves like mye for å utvise forsvarlig omsorg under samvær som ved utøvelse av den daglige hovedomsorgen.

Har du behov for bistand i en sak om samvær?

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker bistand i forbindelse med en sak om samvær. Dersom du ikke klarer å komme til enighet med den andre forelderen om samværets omfang og gjennomføring, hjelper vi deg gjerne. Ta kontakt på mail eller telefon dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem videre.