Fast bosted hos far var best for barnet

---

Samlivet til foreldrene hadde alltid vært turbulent. Da sønnen deres var to år gammel flyttet de fra hverandre. Det høye konfliktnivået ble opprettholdt også etter bruddet og de maktet ikke å skjerme gutten fra kranglingen.

Hadde bodd hos mor hele livet

Gutten hadde en god og nær tilknytning til begge foreldrene. Samtidig hadde moren vært guttens hovedomsorgsperson hele hans liv, det var hos mor han hadde fast bosted. Han hadde derfor sterke tilknytning og tilhørighet til mor enn til far.

Mye krangling

Far hadde forholdsvis omfattende samvær med sønnen, men samværet ble alltid gjenstand for konflikt og krangling mellom foreldrene. Gutten ble ikke skjermet for kranglingen. I stedet ble han dratt dypere inn i konflikten. Det var ikke uvanlig at foreldrene kranglet om gjennomføringen av samvær mens gutten var tilstede.

Gikk rettens vei

Hverken mor eller far var fornøyde med situasjonen. Til slutt gikk far til sak for å overta sønnen. Far ville at fast bosted skulle være hos seg. Tingretten satte av to dager til hovedforhandling. Dommen har referansenummer TNOST-2015-70786.

Hva er best for barnet?

Når foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo må retten avgjøre spørsmålet. Bare unntaksvis kan det bestemmes at barnet skal bo fast hos begge. Avgjørelser om hvor barnet skal bo fast skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Og i vurderingen av hva som er best for barnet er barnets mening viktig. Barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet. Når barnet har fylt 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.

Sammensatt vurdering

Vurderingen av barnets beste er sammensatt, og flere andre momenter er relevante. Både risikoen ved miljøskifte, hensynet til best samlet foreldrekontakt, tilknytning til foreldrene, forhold i hjemmet og foreldrenes omsorgsevne er tungtveiende argumenter. Det er derfor ikke uvanlig at retten mener at barnets beste er en annen løsning enn den barnet selv ønsker.

Ønsket å bo hos mor

I denne saken hadde gutten vært tydelig på at han ønsket å fortsatt bo hos mor. Det var ingenting å utsette på mors omsorgsevne og retten mente hun var en god omsorgsperson. Problemet var at hun var konfliktskapende. Hun var blant annet sterkt kritisk til den offentlige skolen. Hun hadde tatt han ut av skolen og drev i stedet hjemmeundervisning selv. Retten mente det var sannsynlig at gutten var blitt negativt påvirket av sin mor, slik at han var negativt innstilt til både skole og det å bo hos far.

Samværssabotasje

I tillegg hadde hun svært liten kontakt med, og var negativt innstilt, til far og hans familie. Mors motstand gjorde samværssituasjonen vanskelig. Hun var svært pågående mens far hadde samvær med barnet. Ved flere anledninger hadde mor hindret eller forsøkt å hindre at samværet ble gjennomført. Dette vanskeliggjorde relasjonen mellom far og sønn. Det var risiko for at forholdet mellom far og sønn ville bli sterkt skadelidende dersom gutten fortsatte å bo hos moren sin. Retten mente derfor at far var den av foreldrene som kunne gi gutten best samlet familiekontakt.

Flytting ville være en forbedring

Dagens situasjon var ikke tilfredsstillende. Etter rettens mening ville det medføre en forbedring at barnet bodde fast hos far. Det var klart at flyttingen ville gå hardt inn på mor. Hun hadde sterk tilknytning til sønnen. Men hvordan flyttingen ville påvirke mor var bare av mindre betydning. Det avgjørende var hva som ville være best for barnet.

Fast bosted hos far, begrenset samvær med mor

Retten mente at det beste for gutten ville være å bo fast hos far. På denne måten ville gutten bli skjermet fra negativ påvirkning fra mor. Han ville få stabilitet og i større grad bli skånet for konflikten. Fast bosted hos far ville også gi gutten best samlet familiekontakt. At gutten hadde gitt klart uttrykk for at han ville fortsette å bo hos mor var et tungtveiende argument som trakk i motsatt retning, men guttens mening kunne ikke være avgjørende. Heller ikke hensynet til status quo kunne begrunne at gutten skulle fortsette å bo hos mor. Retten bestemte at «særlige grunner» talte for at han skulle ha fast bosted hos far. Faren fikk også foreldreansvaret alene, mens mor fikk samvær. Spørsmålet om foreldreansvar og samvær ble anket til lagmannsretten, som forkastet anken.

Er du i en konflikt om samvær?

I saker om fast bosted for barn, foreldreansvar og samvær kan du ha krav på fri rettshjelp. Har du spørsmål om dine rettigheter i barnefordelingssaker? Kontakt Osloadvokatene. Våre dyktige advokater har lang erfaring og kan hjelpe deg dersom du mener du ser barnet ditt for lite.