Risikoen ved miljøskifte ble avgjørende i sak om foreldreansvaret
En åtte år gammel jente hadde etter foreldrenes samlivsbrudd bodd hos faren i over fem år, og dette var begrunnet i en avtale mellom partene.
Moren reiste søksmål for å få foreldreansvaret et par år senere, men dette ble avslått som følge av risikoen ved miljøskifte.
Far hadde hatt foreldreansvaret alene
I denne saken hadde datteren nesten hele sitt liv bodd sammen med faren, og han hadde alene hatt foreldreansvar. Boforholdene hos faren var gode, datteren trivdes på skolen, hun hadde mange venninner, og var engasjert i forskjellige fritidsaktiviteter. Hun hadde også et svært godt forhold til stemoren. Høyesterett måtte da foreta en vurdering av hvorvidt det forelå så sterke grunner at foreldreansvaret burde overføres til moren.
Begge foreldrene var skikket til å ha foreldreansvaret
På bakgrunn av vitneforklaringer og sakkyndige uttalelser, la Høyesterett til grunn at begge foreldrene måtte anses å være vel skikket til å ta hånd om barnet. Høyesterett uttalte i den forbindelse:
«Vi har to hjem, to boligmiljøer og to skolemiljøer som stort sett er likeverdige. De to steder ligger i nærheten av hverandre, slik at det vil være lett for C å opprettholde en nær kontakt til enhver tid med den av foreldrene som ikke får foreldreansvaret. Når foreldrene står så likt, kommer hensynet til ikke å forrykke de bestående forhold inn med full tyngde. Det bør kreves en overvekt av hensyn for å foreta en flyttning. En slik overvekt av hensyn er etter min oppfatning her ikke til stede.»
Hva innebærer dette i praksis?
I praksis betyr dette at i tilfeller hvor begge foreldre er skikket til å ha foreldreansvaret, skal det mye til for å flytte barnet. Dette betyr at hvor barnet har en trygg og veletablert tilværelse der de er nå, kan dette være avgjørende selv om andre argumenter kunne tale for at den andre forelderen fikk foreldreansvaret. Dette kan i noen tilfeller innebære at den som har hatt barnet hos seg etter bruddet og frem til avgjørelse foreligger, vil ha et fortrinn fremfor den andre. Dette bygger på en presumsjon om at det beste for barnet vil være å forbli mest mulig i den nåværende situasjon. Hvor forholdene ellers gjør at foreldrene står forholdsvis likt, vil argumentet normalt være utslagsgivende. Men det er likevel ikke slik at det aldri kan foretas flytting av barnet i slike situasjoner. Hvor begge foreldrene er vel skikket til å ha foreldreansvaret, må det foreligge en overvekt av hensyn for å flytte barnet.
Utgangspunktet for vurderingen er at avgjørelsen først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet.
Fri rettshjelp i foreldretvister
Du kan ha krav på fri rettshjelp i sak om fast bosted hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det en liten egenandel.