Veiretten ble stående - Kjøperen var ikke i aktsom god tro
Lagmannsretten ga Baug medhold i at hans veirett fortsatt bestod. Kjøperen av eiendommen, som veiretten gikk over, hadde ikke vært i aktsom god tro ved kjøpet. Veiretten var dermed ikke utslettet.
Familien til Johannes Baug brukte i nesten 50 år veien for å komme til et jordstykke, som utgjorde 1/5 av deres dyrkede jord. Etter at familien la ned gårdsdriften i 1978 lå veien nesten ubrukt frem til driften startet opp igjen i 1994. Veien gikk over flere tomter, også hyttetomten til Hansen. Hansen kjøpte hytta, som hadde vært i familiens eie siden 1953, i 1985 . Hansen reiste sak mot Baug og hevdet at veiretten var ekstingvert, altså utslettet, som følge av den ikke var tinglyst. Saken gikk for Gulating lagmansrett i 1999.
Det var inngått avtale om veirett
Veien var opparbeidet i 1930 og det ble da inngått avtale om en evigvarende veirett for familien Baug over de ulike eiendommene. Frem til familien avsluttet gårdsdriften var det heller aldri protestert mot bruken. Det var klagd på at Baug la igjen høy på veien, og at han tidvis hadde skadet blomster med kjøringen sin, men hans rett til å kjøre over eiendommen var aldri betvilt.
Du har rettshjelpdekning gjennom forsikringene dine!
Du har rettshjelpdekning gjennom forsikringene dine!
De aller fleste forsikringer inneholder egen rettshjelpforsikring. Dermed har du rettshjelpdekning og kan få dekket advokatutgifter i tvistesaker.
Veiretten var ikke tinglyst
Baug hadde aldri tinglyst sin veirett over eiendommene. Utgangspunktet er at en ikke tingslyst veirett som er inngått ved avtale utslettes når eiendommen veiretten går over selges, jf tinglysningsloven § 21. For at veiretten skal utslettes må imidlertid også kjøperen være i aktsom god tro på kjøpstidspunktet.
Tidligere i familiens eie
Fra familien Hansen kjøpte hytten i 1953 ble det aldri protestert mot bruken av veien. Veien var jevlig i bruk og kjøperen kjente både til veiretten og omfanget av bruken. Veien var i bruk i 25 år mens familien Hansen eide hytta. På tidspunktet hvor Hansen kjøpte tomten i 1985 hadde ikke veien vært brukt på 7 år.
Brude ha oppdaget det på befaring
Retten mente Hansen fikk klare varsler om at det kunne foreligge en veirett på eiendommen når han var på befaring i forbindelse med kjøpet i 1985. Han så at det gikk traktorspor over eiendommen og at det var portstolper over veien i grenselinjen mot Baug sitt jordstykke. Når Hansen tok dette opp med selgeren fikk han opplyst om det det kun forelå «tålt bruk». Hansen skulle ikke ha slått seg til ro med dette og kunne klandres for å ikke å ha undersøkt grundigere.
Retten kom videre til at Hansen tok en bevisst risiko da han valgte å ikke undersøke omfanget av veiretten. Retten mente han regnet med det var liten sannsynlighet for ny drift på jordstykket. Han tok dermed en sjanse på at veien aldri ville bli benyttet igjen.
Kjøper var ikke i aktsom god tro
På bakgrunn av dette burde Hansen kjent til den veiretten som Baug hadde over hans eiendom. Hansen har ikke vært i aktsom god tro, og burde gjort mer for å kartlegge hvilke rettigheter som forelå. Dermed er ikke veiretten utslettet.
Du kan få dekket advokatutgiftene gjennom forsikringen
Har du en lignende sak om veirett? Da kan du ha krav til å få dekket advokatkostnadene gjennom innboforsikringen. Hos Osloadvokatene hjelper vi deg og undersøker alltid om en klient har krav på dekning av adovkatkostnadene i forsikringen sin. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.