Har du blitt utsatt for samværssabotasje?

---

Foreldrene må samarbeide om gjennomføringen av samvær. Når den ene forelderen hindrer samvær kalles dette samværssabotasje. Blir man utsatt for samværssabotasje kan man få hjelp av retten.

Ikke sjelden går det høye konfliktnivået mellom foreldrene ut over den som ønsker seg mer samvær. Konflikten ender ikke sjelden i samværssabotasje, som ofte er begrunnet i at barna ikke vil på samvær.

Retten kan ved en konflikt komme til at den som har fast bosted skal ha barna mer og reduserer samværene, for å begrense konfliktens innvirkning på barna.

Hva når det er bostedsforelderen som ved samværssabotasje forårsaker konflikten? Er dette til barnas beste?

Endring av fast bosted ved samværssabotasje

Retten har spørsmålet om samværssabotasje til behandling jevnlig. Høyesterett kom i Rt. 1982 s. 116 til at fast bosted skulle overføres fra den ene forelderen til den andre, som følge av samværssabotasje, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom bostedsforelderen var å bebreide for at samværet ikke var blitt gjennomført.

I Rt. 1997 s. 797 kom Høyesterett til motsatt resultat. Der ble bostedet ikke overført, til tross for påstander om samværssabotasje. Dette skyldes at samværsforelderen i stor grad var å bebreide for at samværene ikke ble gjennomført som avtalt. Høyesterett uttalte:

Selv om barnet selv ikke ønsker å gå på samvær, så er den andre forelder pliktig til å bistå med å sørge for gjennomføringen av samværet. Barnet har rett til samvær etter barneloven § 42, og etter barneloven § 42 første ledd annet punktum plikter begge foreldre å sørge for at samværet gjennomføres:

Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Det beste for barna er alltid at foreldrene samarbeider så godt de kan. Den av foreldrene som har fast bosted plikter i tillegg til å medvirke og motivere til at samværene gjennomføres og oppmuntre barna til å delta på de fastsatte samværene. Dersom det ikke er en rimelig grunn til at samværene ikke kan gjennomføres, skal de gjennomføres til avtalt tid.

Domstolene tar ofte stilling til årsaken til samværsnekt og påstander om samværssabotasje, om det skyldes konflikten mellom foreldrene og ønsker fra den barna bor sammen med, eller om det er helt andre grunner til samværsnekten. Ikke sjeldent skyldes samværsnekt at bostedsforelderen påvirker barnet negativt. I Rt. 1997 s. 797 uttalte Høyesterett:

Ofte vil barnets samværsvegring kunne ha sammenheng med forventninger hos den barnet bor fast hos, og man skal derfor være varsomme med å akseptere uten videre at barnet sier nei til samvær. Dersom barnets samværsvegring er vedvarende og reelt kan eventuelt den med daglig omsorg, begjære endringssak.  

Høyt konfliktnivå ikke grunnlag for å nekte samvær

Høyesterett har uttalt at høyt konfliktnivå i seg selv ikke automatisk skal medføre at det ikke skal være samvær. Opptrapping av samværene kan være aktuelt ved høyt konfliktnivå, jf. Rt. 1996 s. 888. Retten uttalte at:

Etter min mening kan et dårlig samarbeidsforhold mellom foreldrene ikke uten videre gi grunnlag for å nekte samvær mellom far og datter. Det er åpenbart barneloven forutsetning at samværsrett ikke kan knyttes til en forutsetning om samarbeid mellom foreldrene. En annen forståelse av loven ville lett kunne gjøre samværsreglene ineffektive i praksis.

Bruk advokat ved samværssabotasje

Samværssabotasje og samværskonflikter med høyt konfliktnivå er et vanskelig fagområde. Osloadvokatenes erfaring er at det er viktig å la seg bistå av en advokat som har erfaring med tilsvarende saker. I saker som handler om barn, foreldre og samvær gjelder det spesielle regler og din advokat har alltid barnets beste i fokus. Tidlig kontakt med advokat kan være med å få til gode løsninger før konfliktnivået eskalerer.

Jeg har spesialkompetanse på barnefordelingssaker og mye erfaring med saker med samværssabotasje og høyt konfliktnivå. Har du blitt utsatt for samværssabotasje, eller går det høye konfliktnivået mellom dere ut over barna? Ring meg gjerne for å diskutere saken din.