Saksgangen i sivile tvister

---

I jussen skilles det mellom strafferettslige og sivilrettslige saker. Sivile saker er tvister mellom private parter, som ikke er av strafferettslig karakter. Private parter omfatter både fysiske personer og juridiske personer, herunder stat og kommune.

Den beste løsningen vil være at partene kommer til enighet på egenhånd

Ettersom en domstolsbehandling både er dyrt og tidskrevende, er utgangspunktet i sivile saker at den beste løsningen vil være at partene klarer å komme til enighet på egenhånd, uten å bringe saken inn for domstolen. Både partene og samfunnet vil være tjent med at flest mulig saker blir løst i såkalt minnelighet, og loven legger derfor opp til at partene skal forsøke å bli enige om en løsning uten å bringe saken inn for domstolen.

Hensiktsmessig med advokatbistand dersom du vil reise søksmål

Dersom partene ikke klarer å komme til enighet på egenhånd, kan saken bringes inn for domstolen gjennom et søksmål. Selv om det er mulig å føre en sak for domstolen på egenhånd, vil det ofte være lurt å engasjere en advokat dersom du har et krav som du vil ta til domstolen. I tillegg til å ha kjennskap til de prosessuelle reglene, vil en advokat ha god erfaring med hvordan kravet best bør utformes med sikte på et best mulig resultat.

Søksmålsvarsel

Før man reiser et sivilt søksmål har man plikt til å sende et søksmålsvarsel til den det er aktuelt å reise sak mot. Dersom man blir bistått av en advokat, vil advokaten gjøre dette for deg. Et søksmålsvarsel er et skriftlig varsel om at avsender har tenkt til å reise et søksmål mot mottaker. Søksmålsvarselet skal gi mottaker en oppfordring til å ta stilling til kravet. Dokumentet må derfor inneholde opplysninger om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det.

Mottaker plikter å ta stilling til kravet

Mottaker av et søksmålsvarsel har etter loven en plikt til å ta stilling til kravet, og gi et svar innen rimelig tid. Bestrider man kravet må dette opplyses om i svaret og grunnlaget for dette må angis. Dersom mottaker ønsker å gjøre gjeldende et motkrav må også dette fremgå av svaret.  Selv om det er mulig å svare på et søksmålsvarsel på egenhånd, vil mange som mottar et søksmålsvarsel være tjent med å få hjelp av en advokat. En advokat vil foreta en vurdering av din rettsstilling, og på den bakgrunn hjelpe deg med å fremsette et velbegrunnet svar. I mange tilfeller vil et velbegrunnet svar kunne avverge at kravet opprettholdes.

Saken kan klages inn for forliksrådet eller bringes inn for tingretten gjennom en stevning

Det hender at motparten godtar kravet etter å ha mottatt et søksmålsvarsel, eller at partene kommer frem til en annen løsning. Gjør de derimot ikke det, kan det tas ut en forliksklage for forliksrådet eller en stevning for tingretten.

Forliksrådet skal legge til rette for en hurtig og billig behandling

Forliksrådet er ikke en domstol, men en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Det er et forliksråd i hver kommune og forliksrådet er en virksomhet som skal legge til rette for en hurtig og billig behandling av saker. I enkelte saker er det obligatorisk at saken behandles i forliksrådet før man tar ut stevning for tingretten, men i noen saker er det valgfritt. Det er også noen sakstyper hvor det gjelder et forbud mot forliksrådsbehandling. Dersom saken gjelder formuesverdier og tvistesummen er under 200 000 kroner vil det være obligatorisk med forliksrådsbehandling.

Forliksrådsbehandling kan resultere i rettsforlik eller dom

En sak for forliksrådet innledes ved at klageren sender inn en forliksklage. Forliksklagen må angi kravet og grunnlaget for det, og det bør også legges frem eventuelle bevis. Bestrider klagemotparten kravet og tilsvar inngis, vil forliksrådet innkalle til møte. I møtet vil forliksrådet forsøke å mekle frem en minnelig løsning mellom partene. I de tilfeller begge parter samtykker til at forliksrådet avgjør saken, vil forliksrådet ha myndighet til å avsi dom dersom partene ikke blir enige. Inngår partene et rettsforlik eller forliksrådet avsier dom i saken, vil dette være bindende for partene.

Saken kan bringes inn for retten gjennom en stevning

I saker hvor det ikke er obligatorisk med behandling i forliksrådet, eller man er uenig med resultatet i forliksrådet, kan saken bringes inn for tingretten gjennom en stevning. En stevning er et formelt dokument som må leveres til domstolen dersom man ønsker å starte en rettssak mot noen. En stevning skal inneholde informasjon om sakens faktum og en rettslig begrunnelse for det krav vedkommende hevder å ha. Videre må stevningen gi uttrykk for hvilket resultat saksøker ønsker.

Dersom motparten ikke godtar kravet må vedkommende svare på stevningen gjennom et tilsvar. Normalt gjelder det en frist på tre uker å levere et tilsvar, og i tilsvaret må det argumenteres rettslig for hvorfor man bestrider kravet samt en påstand om hvilken løsning saksøkte mener er riktig.

Planmøte og saksforberedelse

Etter at retten har mottatt stevning og tilsvar, vil retten normalt innkalle til et planmøte. I planmøtet vil blant annet omfanget av bevisførselen avklares, og tidspunkt for hovedforhandling vil bli fastsatt. Perioden fra stevning er innkommet og frem til to uker før hovedforhandling, kalles for saksforberedelsen. I denne perioden sender gjerne partene ett eller flere prosesskriv, hvor det fremsettes nye krav, ytterligere bevis eller presisering og avklaring av partenes anførsler.

Sluttinnlegg

Saksforberedelsen avsluttes med at partene inngir et sluttinnlegg. Etter loven skal sluttinnlegget kort angi den påstand, påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis partene vil føre. Med andre ord skal sluttinnlegget være en kortfattet oppsummering av det partene har påberopt seg under saksforberedelsen.

Etter avsluttet saksforberedelse og frem til hovedforhandling, har partene etter loven i utgangspunktet ikke mulighet til å bringe inn nye krav, bevis eller utvidelser av påstandsgrunnlag. Dette skal bidra til en effektiv avvikling av saken og motvirke forsinkelser.

Hovedforhandling

To uker etter avsluttet saksforberedelse møter partene, advokatene og dommeren til hovedforhandling i retten. Hovedforhandlingen er vanligvis muntlig, og det er under hovedforhandlingen at saken avgjøres. Som hovedregel skal det avsies dom i saken to uker etter at rettssaken en avsluttet. 

Har du behov for hjelp?

Ta gjerne kontakt dersom du mener å ha et krav som du vil ta til domstolen, eller dersom du har mottatt et søksmålsvarsel. Vi har flere dyktige advokater som kan hjelpe deg med å vurdere din rettsstilling og gi råd om hvordan du best bør gå frem videre. Det påløper ingen kostnader før vi har blitt enige om et oppdrag.

Det er også nyttig å vite at du kan ha krav på å få dekket dine advokatutgifter helt eller delvis gjennom ordningen om fri rettshjelp, eller gjennom rettshjelpsdekning i innboforsikringen din. Vinner du saken vil du også kunne ha krav på få dekket dine sakskostnader av motparten.