Prisavslag på 1,1 millioner for taklekkasje
Et ektepar ble tilkjent prisavslag på 1,1 millioner kroner da de like etter overtakelse av huset oppdaget at det dryppet vann fra taket.
Selger kjente ikke til taklekkasje
Et ektepar kjøpte i 2006 et hus i Groruddalen i Oslo. Kjøpesummen var kr 3.700.000 og huset var solg «som det er». Huset var oppført i 1981 og taket hadde saltakkonstruksjon med taktekke og nedløp fra byggeåret. I selgers egenerklæringsskjema hadde selger krysset av «nei» for om han kjente til taklekkasje eller utettheter i fasaden eller terrasse.
Rant vann fra taket
Allerede få måneder etter overtakelse oppdaget kjøperne at det dryppet vann fra himlingen i taket. Dryppingen avtok og kom tilbake med jevne mellomrom i tiden som fulgte. Problemene forverret seg da det begynte å renne større mengder vann fra taket slik at det måtte settes ut oppsamlingskar inne i huset. Takstmann ble kontaktet og det ble konstatert at taket hadde gal oppbygning og at løsningen som var valgt stred med forskriftskravene.
Osloadvokatene – Sameiet er ansvarlig for lekkasje fra takterrassen din
Takterrassen er i utgangspunktet en del at bygningskroppen og da en del av fellesarealene. Sameiet er da ansvarlig for lekkasje eller annen skade.
osloadvokatene.no/eiendom/nabokonflikt/sameiet-er-ansvarlig-for-lekkasje-fra-takterrassen-din/
Utbedringskostnad på kr 1,1 millioner
Det ble konstatert at taket hadde utette dampsperrer og to diffusjonstette sjikt. Dette medførte at det kom fukt inn i taket som ikke hadde mulighet til å komme ut eller tørke. På grunn av dette hadde det samlet seg opp betydelig med fukt inne i taket som forårsaket råteskade før det omsider ga utslag som taklekkasje med rennende vann i himlingen i stuen. En byggentreprenør ble kontaktet og det ble slått fast at hele taket måtte utbedres. Arbeidet ville komme på kr 1.1 millioner. Kjøperne krevde på denne bakgrunn prisavslag, noe selgerne motsatte seg. Saken endte til slutt i lagmannsretten.
Vesentlig dårligere stand
Etter lagmannsrettens vurdering var det klart at eiendommen var i vesentlig dårligere stand enn det kjøperne hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen eller forholdene ellers. Ut i fra en kvalitativ vurdering dreide det seg om en betydelig mangel som målt i prosent lå langt over over det Høyesterett tidligere har angitt som et minimum. Det dreide seg videre om en mangel som var avgjørende for husets funksjonsdyktighet. Den framsto ikke som synlig eller forklarbar selv for sakkyndige som hadde registrert symptomene.
Selger kunne ikke klandres
Selger hadde ved enkelte anledninger observert drypping fra taket. Han hadde tenkt at det hadde sammenheng med damp fra matlaging eller liknende. Retten uttalte at selger ikke hadde grunn til å tro at det var noe galt med huset. Men selv om selger ikke kunne klandres eller hadde opptrådt uaktsomt hadde kjøperne ingen grunn til å forvente at det forelå en så betydelig skjult mangel som på sikt ville kunne gitt enda større skader utover det som ble avdekket. Kjøperne fikk med det medhold i krav om prisavslag.