Kunne ikke ta betalt for sameiernes parkeringsrett


Etter at sameiets parkeringsplass ble kjøpt opp av et parkeringsselskap hevdet sameierne at deres parkeringsrett var vederlagsfri.

Boliger med parkeringsrett

En utbygger hadde kjøpt to tomter hvor det skulle bygges henholdsvis boliger og parkeringshus. Boligene ble oppført og solgt, og det ble opprettet et eierseksjonssameie. Etter kjøpskontraktene skulle alle seksjonseierne ha rett til å parkere på tomten ved siden av. Det var her ennå ikke bygget parkeringshus, men dette skulle ferdigstilles i løpet av året.

Tvist om vederlag for parkeringsretten

Kort tid etter salget av seksjonene ble imidlertid parkeringstomten også solgt. Kjøperne av tomten var et parkeringsselskap og de skulle stå for byggingen av parkeringshuset. Da parkeringshuset omsider ble ferdigstilt oppstod det uenighet mellom seksjonseierne og parkeringsselskapet om boligseksjonenes parkeringsrett. Parkeringsselskapet aksepterte at sameierne hadde rett til parkering, men hevdet at det skulle betales vederlag i form av månedlig leie. Sameierne hevdet imidlertid at de etter kjøpekontrakten hadde rett til vederlagsfri parkering på eiendommen.

Osloadvokatene – Hvem eier egentlig sameiets garasje?

Ved tvist om eierforholdet til garasje i et sameie, må man se til sameiekontrakten eller tidligere avtaler. Også partenes etterfølgende opptreden er sentral

osloadvokatene.no/?p=12589

Utgangspunkt i kjøpekontrakten

Slike tvister må i utgangspunktet søkes løst i lys av kjøpekontrakter og andre dokumenter som ble utarbeidet i anledning salget av seksjonene. Lagmannsretten fant det klart med grunnlag i kontrakten at parkeringsretten var en samlet rettighet for sameiet. I kontrakten het det at det i overdragelsen av seksjonene inngår en ideell andel av fellesarealet og parkering på naboeiendommen. Etter rettens syn kunne det ikke utledes av ordlyden at det skulle betales vederlag for parkeringsretten.

Utbygger er den profesjonelle part

Retten uttalte at dersom utbyggers intensjon var at det skulle betales vederlag for parkeringsretten, burde han ha sørget for at dette kom klart til uttrykk da han var den profesjonelle parten i forholdet. Retten fant videre heller ikke at etterfølgende forhold kunne gi grunnlag for den tolkning at det skulle betales vederlag for parkeringsretten. På dette grunnlag konkluderte retten i likhet med tingretten, med at parkeringsretten var vederlagsfri.


Relaterte artikler