Hvem bærer risikoen ved uklar avtale i forbrukerforhold?
Utgangspunktet i norsk rett er at det er avtalefrihet, både om innhold og form. Det er følgelig ikke noe i veien for å inngå muntlige avtaler, og disse vil være like bindende som skriftlige. Det store problemet med muntlige avtaler er imidlertid at innholdet i avtalen kan være vanskelig å bevise i ettertid. Dette byr ikke på noe problem så lenge partene er enige om hva som er avtalt. Problemet oppstår imidlertid når oppstår tvist om hva som er avtalt.
Uenighet om hvilken pris som var avtalt
Dette illustreres godt av en sak som nylig ble avgjort av lagmannsretten. Saken gjaldt et hus som var ferdig oppført utvendig, men det gjenstod en del innvendige arbeider. Det ble inngått avtale mellom eieren av huset og et enkeltpersonforetak om å utføre disse arbeidene. Avtalen ble inngått muntlig mellom partene. Arbeidene ble avsluttet før de var fullførte. Årsaken til at arbeidene ikke ble fullført var partene uenige om. Når eieren av huset mottok faktura på utført arbeid, protesterte hun på det.
Mente det var avtalt fastpris
Eieren av huset reagerte først på fakturaen med å påstå at det ikke var inngått noen avtale i det hele tatt. Senere gikk hun bort fra dette og anførte at det var avtalt fastpris på kr. 80 000 for hele oppdraget. Håndverkeren på sin side mente at det var avtalt timepris på kr. 280 eksl. mva. Ut ifra denne timeprisen sendte håndverkeren en faktura til kvinnen på kr. 284 200.
Den profesjonelle part har i utgangspunktet bevisbyrden
Lagmannsretten uttalte at det ut fra forbrukervernhensyn ofte er naturlig å legge bevisbyrden på den profesjonelle parten når avtalen er uklar. Lagmannsretten uttalte videre at dette utgangspunktet kan fravikes:
Men det forutsetter at forbrukerens syn på avtalens innhold fremstår som noenlunde rimelig og realistisk.
Håndverkeren er bundet av prisoverslaget – Osloadvokatene hjelper deg!
Håndverkeren er bundet av prisoverslaget – Osloadvokatene hjelper deg!
Har håndverker gitt et prisoverslag, er han bundet av dette. Prisen kan maksimalt øke med 15 % av det oppgitte prisoverslaget.
osloadvokatene.no/eiendom/handverktjenester/handverker-prisoverslaget/
Forbrukerens syn var ikke realistisk
En takstmann hadde vurdert, med utgangspunkt i gjennomsnittlige håndverkerpriser, at de avtalte arbeidene har en ordinær markedspris på rundt kr. 400 000. Lagmannsretten mente da at når forbrukeren mener det er avtalt en pris som avviker så kraftig fra vanlig markedspris, så måtte forbrukeren ha bevisbyrden for at slik avtale var inngått.
Hevdet å ha betalt 40 000 allerede
Forbrukeren hevdet videre at hun allerede hadde betalt kr. 40 000 som delbetaling. Det forelå en kontoutskrift som dokumenterte at kvinnen hadde tatt ut dette beløpet i kontanter. Håndverkeren nektet imidlertid for å ha mottatt pengene. Det forelå ikke noe dokumentasjon på at dette hadde skjedd.
Den som betaler bør ha bevisbyrden
Lagmannsretten uttalte at den som mener at betaling er gjennomført, må ha bevisbyrden for at det faktisk har skjedd. Forbrukeren hadde ikke sørget for kvittering på betalingen, noe som lagmannsretten mente hadde vært naturlig ved betaling av et så stort beløp. Videre mente lagmannsretten at det var merkelig at kvinnen ikke hadde tatt opp innbetalingen overfor håndverkeren når det oppstod tvist om betalingen. Dette hadde hun hatt flere anledninger til å gjøre underveis i prosessen. Lagmannsretten mente derfor at det ikke var sannsynliggjort at håndverkeren hadde mottatt kr. 40 000 i delbetaling.
Måtte betale hele vederlagskravet
Kvinnen måtte etter dette betale hele vederlagskravet på kr. 284 200 til håndverkeren. I tillegg ble hun dømt til å betale håndverkerens sakskostnader på over kr. 260 000.