Erstatning på kr 160.000,- etter brutt lojalitetsplikt


Rett før arbeidstakeren selv sa opp, lastet han ned store menger sensitiv informasjon fra jobben. I lagmannsretten ble han dømt til å betale arbeidsgiveren kr 160.000,- i erstatning.

Lojalitetsplikt

Alle arbeidsforhold forutsetter tillitt og lojalitet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker plikter lojalt å fremme arbeidsgivers interesser. Denne plikten kalles arbeidsgivers lojalitetsplikt. Plikten er ikke nedfelt i lov, men følger av ulovfestet rett. Plikten kan slå ut på flere områder i arbeidsforholdet. Det anses for eksempel illojalt å starte eller tiltre stilling i en konkurrerende virksomhet mens arbeidsforholdet består. Illojal opptrenden kan være saklig oppsigelsesgrunn. Den illojale kan også bli erstatningsansvarlig dersom arbeidstaker lider tap som følge av handlingen.

Oppsigelse ved brudd på lojalitet – Osloadvokatene hjelper deg

Arbeidstakers brudd på lojalitet kan danne grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Et eksempel er arbeidstakers utøvelse av konkurrerende virksomhet.

osloadvokatene.no/sak/oppsigelse-lojalitet/

Lastet ned store mengder sensitiv informasjon

I forbindelse med avvikling av et arbeidsforhold foretok arbeidstakeren omfattende nedlastning av sensitiv informasjon fra arbeidsgiverens server. Den ansatte skulle begynne i arbeid hos en konkurrerende virksomhet og ville bruke informasjonen til å fremme den nye arbeidsgivers interesser. Den ansatte hadde lastet ned en rekke dokumenter fra serveren. Herunder kundeinformasjon, bilder fra prosjekter og konsepter, administrasjonsmapper med informasjon om økonomi, marked, salg, drift og ledelse. Det var tale om et betydelig omfang dokumenter, omkring 200.000 sider. Arbeidstakeren hadde videre forsøk å slette all data fra sin jobb-PC, dette for å fjerne sine spor etter nedlastningen.

Måtte betale erstatning på kr 160.000,-

Lagmannsretten uttalte at dette klart var i strid med arbeidstakers alminnelige lojalitetsplikt. Å laste ned slikt sensitivt materiale var ikke i arbeidsgivers interesse, men tvert imot. Retten fant det videre klart at den ansatte visste at hans opptreden var illojal da han selv sa opp og prøvde å slette sine spor. Den ansattes motiv var å planlegge sin fremtid og han ville bruke informasjonen i sin nye stilling. Men retten uttalte imidlertid at motivet i seg selv ikke er avgjørende for spørsmålet om ansvarsgrunnlag og brudd på lojalitetsplikten. Det var handlingen i seg selv som var illojal og grunnlag for erstatningen. Etter en samlet vurdering kom retten til at arbeidstaker hadde lidd et tap på omkring kr 160.000,- Dette omfattet blant annet kostnader til kartlegging og rekonstruksjon av materiale som var slettet.


Relaterte artikler