Barnets mening var avgjørende da mor og far ble enige


Den 13 år gamle gutten hadde aldri bodd hos sin far, men de to hadde likevel et svært godt og nært forhold til hverandre. De siste to årene hadde gutten i stadig økende grad ytret ønske om å flytte til far.

Ble ikke enige

Mor var imidlertid fast bestemt på at sønnen skulle fortsette å bo hos henne. Ettersom foreldrene bodde i to ulike skolekretser var det viktig å få i stand en avtale før skolestart. Foreldrene møttes til meklingstime på familievernkontoret for å få i stand en avtale som var til det beste for barnet. Under meklingsmøtet ga sønnen igjen klart uttrykk for at han ønsket å flytte til sin far. Men foreldrene maktet likevel ikke å bli enige om en avtale om dette.

Hadde behov for advokatbistand

Far tok derfor kontakt med Osloadvokatene for å få advokathjelp i saken. Våre advokater har lang erfaring fra barnerettslige saker og kunne dermed gi svært kompetent bistand.

Barnets mening

Osloadvokatene henvendte seg til mor og hennes advokat. Hun viste blant annet til barneloven § 48. Der fremgår det at det ved vurdering av hvor barnet skal bo fast skal legges vekt på barnets beste. I en vurdering av barnets beste er barnets mening sentral. Og ifølge barneloven § 31 skal barnets mening tillegges vekt etter barnets alder og modenhet. Er barnet fylt 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.

Den som saboterer samværsretten kan få tvangsbot

Når den ene forelderen saboterer samværsretten kan retten ilegge tvangsbot. Osloadvokatene gir fri rettshjelp i barnesaker.

osloadvokatene.no/familie/barnefordeling/saboterer-samvaersretten/

Risikoen ved miljøskifte

At gutten, flere ganger, klart hadde gitt uttrykk for at han ønsket å bo med faren var derfor et tungtveiende argument. I praksis ser man imidlertid at et annet argument også tillegges stor vekt i saker om bosted og samvær. Risikoen ved miljøskifte trekkes ofte frem som et argument mot flytting, selv om barnet klart uttrykker ønske om å flytte. I mange tilfeller fører dette til at barnet må bli boende hos den ene forelderen, mot sin vilje.

Et naturlig tidspunkt å flytte på

I dette tilfellet var imidlertid risikoen ved miljøskifte svært liten. Far og sønn hadde et godt forhold og forholdet til mor og hennes familie kunne opprettholdes ved en god samværsordning. Gutten skulle begynne på ungdomsskolen, slik at han uansett måtte begynne i en ny klasse. Han følte dette var et naturlig tidspunkt å flytte til far på.

Samarbeid er en stor fordel

Partene så ikke ut til å bli enige og det gikk mot rettssak. I barnesaker er det alltid en fordel om foreldrene greier å samarbeide. I en rettssak kommer en konflikt på spissen og barnet er særlig utsatt. Barnet blir stående midt i konflikten mellom foreldrene og føler seg gjerne tvunget til å velge mellom en av dem. Også for foreldrene vil en frivillig avtale være å foretrekke. Det er gjerne lettere å leve med en avtale man selv har vært med på å inngå enn en ordning fastsatt av dommeren.

Egne regler for saksbehandlingen i barnesaker

Dette er bakgrunnen for de særskilte saksbehandlingsreglene som gjelder for barnesaker. Dommeren skal på et hvert trinn i saken legge til rette for at partene skal kunne inngå forlik. I denne saken ble også muligheten for en minnelig løsning diskutert, hvoretter partene ble enige om å inngå forlik.

Barnets mening tillagt stor vekt

Forliksavtalen la stor vekt på guttens mening og hva som ville være til hans beste. Foreldrene ble enige om at han, i en prøveperiode, skulle bo hos sin far mens mor fikk samvær annenhver helg samt ferier i prøveperioden. Etter prøveperioden vil ordningen bli evaluert. Ved at begge foreldrene var samarbeidsvillige og åpne for å inngå kompromiss kunne de dermed bli enige om en avtale som respekterte sønnens ønske. Denne saken er et godt eksempel på hvorfor det lønner seg å samarbeide i barnesaker. Ikke bare dempes konfliktnivået. Samarbeid gjør det også enklere å faktisk ta hensyn til hva barnet selv ønsker.


Relaterte artikler