Reisetid var arbeidstid fastslo Høyesterett

---

Høyesterett behandlet nylig et spørsmål om hvorvidt reisetid utgjorde arbeidstid og dermed ga arbeidstaker krav på betaling.

Utenfor fast oppmøtested

Spørsmålet gjaldt ikke reisetid til og fra vanlig oppmøtested. Slik reisetid er det ikke tvilsomt at arbeidstaker ikke kan kreve lønn for. Denne saken dreide seg om reisetid til et annet oppmøtested enn arbeidstakers vanlige eller sedvanlige oppmøtested. Saken gjaldt en politimann som arbeidet i politiets utrykningsenhet. Enkelte arbeidsdager krevde oppmøte på et annet sted enn hans vanlige oppmøtested, noe som reiste spørsmål om politimannen kunne kreve lønn for reisetiden.

Enten arbeidstid eller arbeidsfri

Arbeidsmiljøloven § 10-1 definerer arbeidstid og arbeidsfri. En arbeidstakers tid vil enten falle inn under det ene eller det andre alternativet. Vurderingstemaet er hvorvidt arbeidstaker står til «disposisjon» for arbeidsgiver eller ikke. Hvis arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal dette regnes som arbeidstid, noe som også medfører krav om lønn.

EØS-avtalen har innvirkning på arbeidsmiljøloven

Som følge av forpliktelsen etter EØS-avtalen har Norge måtte gjøre en del endringer i norsk rett, herunder arbeidsretten. Som følge av dette ble blant annet reglene om arbeidstid endret slik at det følger EU-retten. Her defineres arbeidstid med

det tidsrum hvori arbejdstageren er på arbejde og står til arbejdsgiverens rådighed under udførelsen af sin beskæftigelse eller sine opgaver…

Siden EU-retten vil ha innvirkning på forståelsen av norsk rett, ble det stilt spørsmål til EFTA-domstolen om forståelsen av arbeidstidsbegrepet.

Tre elementer av arbeidstid

EFTA-domstolen påpeker at det finnes tre elementer som må være oppfylt for at det kan anses som arbeidstid. Disse elementene er som følger:

1. Arbeidstaker må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold.
2. Arbeidstakeren må i løpet av tiden stå til arbeidsgivers disposisjon.
3. Arbeidstakeren må arbeide.

Må være innenfor rammen av arbeidsforholdet

Når det gjelder det første elementet mente EFTA-domstolen at når en arbeidstaker gjennomfører en reise for å utføre oppgaver som er pålagt av arbeidsgiver på et annet sted enn sitt faste oppmøtested, er dette en nødvendig og vesentlig forutsetning for at arbeidstakeren skal kunne ivareta sine arbeidsoppgaver på en pliktoppfyllende måte. Dette elementet var dermed oppfylt.

Må stå til arbeidsgivers disposisjon

Når det gjaldt det andre elementet, om å stå til arbeidsgivers disposisjon, viste EFTA-domstolen til at dette innebærer at arbeidstaker må være rettslig forpliktet til å følge arbeidsgivers instrukser og utføre arbeidsoppgaver. Selv om det kan foreligge en viss grad av fleksibilitet og valgfrihet med hensyn til transportmiddel og reiserute, må denne tiden i hovedsak regnes som arbeidstid når arbeidstaker må reise til annet sted enn vanlig oppmøtested. Den nødvendige reisetiden innebærer at arbeidstaker ikke fritt og uten avbrudd kan beskjeftige seg med egne interesser og står dermed til arbeidsgivers disposisjon.

Om å måtte arbeide

Når det gjelder elementet om å måtte arbeide, viste EFTA-domstolen til at arbeidstaker blir fratatt muligheten til å selv bestemme pendleravstand ved oppmøte utenfor sitt faste oppmøtested. Reisen må følgelig betraktes som en integrert del av arbeidstakers arbeid. Dette medfører at nødvendig reisetid anses som å «være i arbeid».

Reisetid var arbeidstid

Høyesterett tok ikke stilling til om EFTA-domstolens uttalelse har betydning utover den konkrete saken. I politimannens sak fant Høyesterett ingen grunn til å fravike EFTA-domstolens forståelse av reisetid. Konklusjonen ble dermed at i denne konkrete saken var nødvendig reisetid for oppmøte utenfor sitt faste oppmøtested regnet som arbeidstid.

I konflikt med arbeidsgiver?

Som arbeidstaker har du mange rettigheter. Osloadvokatene kan dine rettigheter og bistår deg hvis du er i konflikt med arbeidsgiver. Våre advokater har lang erfaring med arbeidsrett. Ta kontakt med oss i dag!