Var ikke far til barnet - fikk erstatning for sjokkskade

---

En mann ble sjokkskadet da han fant ut at sønnen ikke egentlig var hans. Han led på grunn av sjokkskaden et inntektstap som han fikk erstattet av barnets mor.

Trodde han var far i to år

Et samboerpar hadde etter flere avbrekk og pauser endelig gått fra hverandre. De hadde fått en sønn som nå var to år gammel. Ved samlivsbruddet oppsto det tvist om samværet med barnet og moren bestemte seg for å ta en DNA-test. Det fremkom av testen at hennes tidligere samboer ikke var faren til barnet. Barnets biologiske far var en hun hadde vært med mens paret hadde hatt en pause. Moren vegret seg med å fortelle dette til hennes tidligere samboer, men la en lapp i hans postkasse. Hun informerte her kort om forholdet og la ved en kopi av DNA-testen.

Sjokkskade

Den tidligere samboeren fremmet da et erstatningskrav mot moren til barnet. Han krevde erstatning for inntektstapet han hadde lidd som følge av psykiske helseproblemer. Han hadde fått en sjokkskade som skyltes at han plutselig etter to år fikk vite at han ikke var far til barnet han trodde var hans sønn. Han krevde videre erstatning for forbruksutgifter og utgifter til vanlig underhold over de siste to årene.

Stor skadeevne

Den som fremsetter et erstatningskrav må etter gjeldende rett ha lidd et økonomisk tap som skyldes en annens uaktsomme handling. Retten uttalte at moren allerede ved fødselen hadde en plikt til å fortelle samboeren om risikoen for at han ikke var faren til barnet. Da sønnen ble født visste samboeren om affæren, men moren forsikret ham om at det var han som var faren. En slik bevisst unnlatelse av å opplyse om risikoen kan ha stor skadeevne når det viser seg at en annen faktisk er faren. Det er naturlig at den som tror han har blitt far vil innrette store deler av livet sitt til farskapet. Dersom denne forutsetningen er feil vil dette medføre store konsekvenser.

Uaktsomt av moren

Moren hadde på grunn av samboerens aggresjonsnivå vegret seg med å fortelle om DNA-testen. Men retten konkluderte likevel med at fremgangsmåten ved formidlingen av budskapet var uaktsomt. Det forelå med det grunnlag for erstatning. Retten fant det videre klart at mannens psykiske sykdom var utløst av beskjeden om at han ikke var faren til barnet. Det var også klart for retten at han på grunn av dette hadde lidd et inntektstap.

Påregnelig skadefølge

Retten uttalte videre at mannens sjokkskade var en direkte konsekvnes av morens handling. En slik måte å formidle et så alvorlig budskap på medførte at sjokkskade var en påregnelig skadefølge. Vilkårene for erstatning var med det oppfylt. I tillegg til erstatning for sjokkskaden fikk han også erstattet forbruksutgifter og utgifter til vanlig underhold han hadde hatt de to årene.

Tilbakebetaling fra folketrygden

Det følger av barneloven § 80 at dersom noen som har betalt barnebidrag til et barn senere blir fratatt farskapet, kan han kreve summen tilbakebetalt fra folketrygden. Et slikt krav kan imidlertid ikke rettes mot barnet eller dets mor. Bestemmelsen dekker kun barnebidrag. Utgifter til underhold, som er det typiske når foreldrene bor sammen med barnet, kan ikke kreves av staten. Slike og øvrige krav må da eventuelt fremmes på annet grunnlag.