Hvordan kan du unngå tilleggsskatt ved endring av ligning?

---

Utgangspunktet er enkelt – tilleggsskatt skal ilegges dersom skattepliktige ikke har oppfylt sin opplysningsplikt ovenfor skattemyndighetene og dette har medført at den skattepliktige har betalt for lite skatt. Jussen er imidlertid mer komplisert, og spørsmålet om vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt har vært behandlet en rekke ganger i domstolene.

Hva er tilleggsskatt?

Skattemyndighetene skal som hovedregel ilegge tilleggsskatt dersom du har unndratt midler til beskatning ved å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlatt å gi pliktige opplysninger, i skattemeldingen. Beregningsgrunnlaget er den skatten som du har spart som følge av at du ikke har gitt korrekte, fullstendige og pliktige opplysninger. I utgangspunktet er satsen 20 prosenten. Det innebærer at du må betale 20 prosent mer enn du skulle gjort dersom det hadde vært fastsatt riktig skatt i utgangspunktet. Hvis det er utvist uaktsomhet eller forsett ilegges det skjerpet tilleggsskatt. Satsen er på 40 prosent, og ved særlig grove tilfeller hvor det er utvist uaktsomhet eller forsett er satsen 60 prosent. Ved unnskyldelige forhold skal det ikke ilegges tilleggsskatt.

Krav om uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlatelse av å gi pliktige opplysninger

De sentrale vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er at skattyter har gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger» eller unnlatt å gi «pliktige opplysninger» i skattemeldingen. Grensen mellom hva som er uriktig og hva som er ufullstendig er flytende. Det er ikke krav om at skattemyndighetene spesifiserer hvilket av vilkårene som er oppfylt. Det er tilstrekkelig å fastslå at det foreligger en opplysningssvikt fra skattyters side.

Spørsmålet som ofte kommer på spissen, er hva som utgjør en opplysningssvikt. Rammen for denne vurderingen er trukket opp av Høyesterett i Rt. 1992 s. 1588 (Loffland-dommen). Høyesterett uttalte at dersom det er «gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige».

Som det fremgår av uttalelsen, er det en rekke skjønnsmessige elementer i vurderingen som må foretas for å konkludere med hva som er tilstrekkelig. I mange tilfeller vil det være en fordel å få bistand fra advokat til å vurdere dette.

Når foreligger det unnskyldelige forhold?

Hvis det foreligger unnskyldelige forhold, skal det ikke ilegges tilleggsskatt.

Skatteforvaltningsloven har en regel om at tilleggsskatt på generelt grunnlag ikke skal angis når det foreligger unnskyldelige forhold. De har også en regel som angir spesifiserte tilfeller for når det ikke skal ilegges tilleggsskatt.

Hva som anses som unnskyldelige forhold generelt er et tolkningsspørsmål.  Det skal tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger. Blant annet skal det tas hensyn til alder og erfaring med økonomiske forhold. Det skal også tas hensyn til forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Beviskrav

Det er strengere beviskrav for å ilegge tilleggsskatt enn det er for å foreta en endring av ligningen.

For å ilegge ordinær tilleggsskatt med 20 prosent må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlatt å gi pliktige opplysninger. Det er skattemyndighetene som har bevisbyrden for dette. Beviskravet gjelder både opplysningssvikten og størrelsen på den skattemessige fordelen.

Det er strengere beviskrav for å ilegge skjerpet tilleggsskatt enn for å ilegge ordinær tilleggsskatt. For å ilegge skjerpet tilleggsskatt med 40 eller 60 prosent, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Skjerpet tilleggsskatt er et alternativ til straffeforfølgning. Ved bedømmelsen av om skyldgraden er oppfylt, må det tas utgangspunkt i hva som kan forventes av en vanlig, pliktoppfyllende skattepliktig. Det må imidlertid også ses hen til eventuelle personlige kvalifikasjoner som kan påvirke det aktsomhetskrav som bør stilles til den enkelte. Det kreves for eksempel mer av en næringsdrivende enn andre når det gjelder kontroll med riktigheten av skattemeldingen.

For å kunne ilegge tilleggsskatt der skattepliktig har påberopt seg unnskyldelige forhold som kan føre til bortfall av tilleggsskatt, kreves det at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt kommer til at de påberopte unnskyldelige forholdene ikke har vært årsaken til opplysningssvikten.

Hvordan unngå tilleggsskatt

Tilleggsskatt kan medføre en stor økonomisk belastning. Selv om vilkårene for å endre ligningen er oppfylt, er det ingen automatikk i at det også er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt. For å ilegge tilleggsskatt kreves det at de materielle vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt. Det må foreligge tilstrekkelig grad av bevis for at vilkårene er oppfylt. Det kan ikke foreligge unnskyldelige forhold.

Spørsmålet om ileggelse av tilleggsskatt er et hyppig tvistetema for skatteklagenemndene og domstolene. I mange tilfeller har det blitt konkludert med at skattemyndighet har tolket loven for strengt i den skattepliktiges disfavør. Dersom du får varsel om tilleggsskat, kan det derfor være fordelaktig å oppsøke bistand hos advokat.