Skjevdelingskrav i arveoppgjør

---

Lengstlevende ektefelle kan komme urimelig dårlig ut dersom førstavdødes særkullsbarn krever skjevdeling av store verdier i arveoppgjøret.

Særkullsbarn satt frem skjevdelingskrav

I dom fra Hålogaland lagmannsrett satt særkullsbarna frem skjevdelingskrav av 16, 17 % andel av boligens verdi. Dette fordi deres mor hadde brakt meg seg en delvis heftelsesfri bolig inn i ekteskapet. Lengstlevende ektefelle vant frem med at særkullsbarnas skjevdelingskrav skulle falle helt bort.

Lagmannsretten la vekt på at ekteskapet hadde vart i hele 35 år og at lengstlevende hadde bidratt med arbeidsinnsats og lønn/pensjon til husholdningen. Det var også av betydning at ektefellene hadde et økonomisk felleskap – en «sammenblandingsøkonomi » – hvor vedlikehold og andre utgifter knyttet til boligen var en del av fellesøkonomien.

Sammensatt skifte etter dødsfall

Når en ektefelle dør, skal det foretas skifte både mellom den andre ektefellen og avdødes dødsbo og mellom arvingene i dødsboet. Dette kalles sammensatt skifte.
Et sammensatt skifte kjennetegnes ved at det først skal skje et skifte av ektefellenes felleseie og deretter et skifte av avdødes dødsbo. Det vil også omfatte avdødes del av felleseiet. Grunnen til at det her må skje en prosess i to ledd er at det først må foretas en deling av felleseiet for å bringe avdødes formue og gjeld på det rene. Det er kun felleseie som skal likedeles. Eventuelt særeie skal holdes utenfor delingen.

Skjevdelingsregelen gjelder 

Ekteskapsloven § 59 om skjevdeling gjelder også ved sammensatt skifte. Skjevdelingsregelen innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

I noen arveoppgjør fremsetter særkullsbarnet skjevdelingskrav av større verdier i arveoppgjøret. Med særkullsbarn menes barn til den ene parten i et ekteskap. Særkullsbarn er dermed bare livsarving til den ene parten. Slike skjevdelingskrav kommer typisk dersom særkullbarnets forelder brakte med seg bolig eller tomt inn i ekteskapet.

Regelen om skjevdeling fremgår av ekteskapsloven § 59 første og andre ledd og har slik ordlyd:
«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenom delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.»

Selv om annet ledd i ekteskapsloven § 59 er en snever unntaksregel, finnes det flere avgjørelser fra domstolene hvor skjevdelingskrav er falt helt/delvis bort fordi de vil føre til et åpenbart urimelig resultat for den lengstlevende ektefellen.

Bruk advokat ved skjevdelingskrav

Ofte vil det være smart å få juridisk bistand i arveoppgjør, enten det er tale om privat eller offentlig skifte. På den måten vil du være sikker på at du får den arv som du har rett på etter loven.

Osloadvokatene hjelper deg ved spørsmål rundt skjevdelingskrav!

Relaterte saker:

Skjevdelingsrett falt bort etter aksjehandel
Skjevdeling – hva er det?