Seier i lagmannsretten om yrkesskade ved løft
Osloadvokatene v/Aleksander Thon Aasen har bistått en klient som hadde fått avslag på yrkesskade fra NAV og Trygderetten. I lagmannsretten ble Trygderettens avgjørelse kjent ugyldig.
Hva som utgjør en yrkesskade er definert i folketrygdloven § 13-3. I bestemmelsens annet ledd er det to alternativer. Det må enten foreligge en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har blitt usatt for i arbeidet, det såkalte «markerte ulykkesbegrepet». Alternativt så må det foreligge en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Dette siste alternativet kalles «det avdempede ulykkesbegrepet».
Klient i denne saken hadde arbeidet som pleiemedarbeider ved et sykehjem. I forbindelse med at en pasient ved sykehjemmet hadde falt ut av sengen og skulle løftes opp, ble klient påført en skade i ryggen. Skaden ble meldt til NAV, som avslo yrkesskadegodkjenning. Vedtaket ble klaget inn til NAV Klageinstans, som opprettholdt avslaget. Saken ble deretter anket til Trygderetten som under dissens kom til at vilkårene for godkjenning av yrkesskade ikke var oppfylt.
Saken ble deretter brakt inn for lagmannsretten.
Frostating lagmannsrett avsa dom i saken 18.april 2024 (LF-2023-154281). Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig, da lagmannsretten konkluderte med at hendelsen var en yrkesskade.
Selv om ikke alle skader man pådrar seg i arbeid godkjennes som yrkesskade, så kom lagmannsretten til at det i denne saken forelå flere momenter som samlet sett medførte en belastning som var usedvanlig i arbeidet. Lagmannsretten la særlig vekt på at løftet ble foretatt i en vanskelig arbeidsstilling, løftet i seg selv medførte en unormal belastning, klient var en uerfaren hjelpepleier, pasienten var en hjelpesløs person, og løftet ble foretatt under tidspress. Samlet sett gjorde dette at ryggskaden var å anse som en yrkesskade etter det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3.
NAV var uenig i avgjørelsen fra lagmannsretten, og anket saken inn for Høyesterett. Høyesterett tillot ikke anken fremmet, og avgjørelsen fra lagmannsretten ble stående (HR-2024-1287-U).