Vedvarende nakkeplager etter tidligere trafikkulykke


Hun hadde i 1996 vært passasjer i en minibuss som havnet i en trafikkulykke, og hadde nakkeplager i mange år. Fra 2003 ble hun helt arbeidsufør. Først i mars 2014 fikk hun full erstatning.

Hun var berettiget til erstatning for nakkeplager. Dette selv om det gikk flere år mellom trafikkulykken og tidspunktet hun falt ut av arbeidslivet. I mange tilfeller vil forsikringsselskapene angi at uførhet lang tid etter et trafikkuhell, ikke kan settes i årsak med trafikkuhellet.

Krav til brosymptomer 

Lie og Ask kriteriene, dvs. kriterier i tråd med praksis fra Høyesterett, stiller bl.a. krav til dokumenterte brosymptomer. Brosymptomer er jevnlig/ hyppig dokumentert kontakt med helsepersonell som følge av de aktuelle helseplagene. Det stilles også krav til at skadene er forenelig med den medisinsk vitenskap.
Den enkelte skadelidte bør ikke ha hatt tilsvarende helseplager før ulykken som eventuelt kan forklare de etterfølgende plager.

I dommen fra Eidsivating lagmannsrett kom retten til at det forelå nakkeplager i mange år etter trafikkulykken. Det ble senere forverring av smertene.

Om nakkeplagene fra dommen

«Det er sannsynlighetsovervekt for at nakkeplagene etter ulykken vedvarte som lavgradige nakkeplager i årene etter ulykken, i hvert fall frem til våren 2003, da det tilkom en forverring. Det er sannsynlig at det foreligger brosymptomer fra ulykken i form av nakkeplager.»

Partsoppnevnt sakkyndig erklærte: «Det er i journaler som foreligger gjennomgående og jevnlig journalført vedvarende plager fra nakken». Han konkluderte med at han derfor fant det mer enn 50% sannsynlig at de obligatoriske brosymptomene har vært til stede.

Henvendelsene til lege i forbindelse med nakkeplagene var ikke så ofte fra 1998 til 2003. De var på langt nær hyppige, slik tidligere rettspraksis har lagt til grunn under kravet om brosymptomer. Fravær av brosymptomer i perioder på mange måneder la lagmannsretten mindre vekt på i dette konkrete tilfellet. De aksepterte at nakkeplagene kan ha vært varierende i intensitet.

Lagmannsretten uttalte følgende

«Etter lagmannsrettens syn kan det ikke legges vekt på at det er enkelte perioder det ikke foreligger journalnotater eller annet som bekrefter As symptomer. Det legges til grunn at det var liten mulighet til behandling for hennes plager ut over den behandling hun løpende ble henvist til. As nakkeplager etter trafikkulykke har i henhold til hennes egen forklaring og opplysningene i de fremlagte dokumenter, vært varierende i intensitet, noe som har hatt betydning både for As behov for behandling, og også at hun i perioder etter ulykken har vært i fullt arbeid. Fremlagte journaler viser at det er nedtegnet nakkesmerter fra ulykken og frem til en kronisk senfase ett år eller mer etter uhellet, jf Lie-dommen som vist til ovenfor. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at A ikke på noe tidspunkt etter ulykken har vært frisk fra nakkesmertene, og at hun derfor i hele perioden etter ulykken har hatt vedvarende nakkeplager».

Osloadvokatene – Vrikket ankelen – fikk 800.000 i erstatning

Osloadvokatene – Vrikket ankelen – fikk 800.000 i erstatning

Ung kvinne vrikket ankelen, fikk 800.000 i erstatning. Hun kunne ikke starte egen massasjevirksomhet. Fikk erstattet fremtidig inntektstap.

osloadvokatene.no/erstatning/yrkesskade/vrikket-ankelen-fikk-800-000-i-erstatning/

«Lagmannsretten legger etter dette til grunn, i likhet med de sakkyndiges vurdering, at det er sannsynliggjort at As sykdomsutvikling ligger innenfor det som er en alminnelig erfaring med nakkeslengskader, og det man kan forvente av en slik bilulykke A var utsatt for. Selv om det i perioder har vært andre forhold og forklaringer på at A har hatt nakkeproblemer, synes ulykken i alle fall å være hovedårsaken til at nakkeplagene har vedvart og vedvarer».

Resultatet av erstatningssaken

Varig skadebetinget medisinsk invaliditet for nakkeskaden ble vurdert til 9 %.

Vurderingen av varig ervervsmessig uførhet som følge av trafikkuhellet

Lagmannsretten var enig med de sakkyndige at kvinnen ikke hadde blitt arbeidsufør dersom ulykken ikke hadde skjedd.
Etter en konkret vurdering fant retten det sannsynliggjort at kvinnen hadde fått en nedsettelse av arbeidsuførheten med 50 % som følge av trafikkuhellet.

Hun ble tilkjent erstatning på rett i overkant av 1 millioner kroner, og fikk dekket advokatkostnader.

Dommen ble forsøkt anket inn for Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg tillot ikke anken fremmet. Dette med en enstemmig begrunnelse om at det ikke forelå tilstrekkelig grunn for behandling i Høyesterett.

Har du spørsmål om nakkeplager og erstatning? 

Relevante saker:

Har du vært i trafikkulykke eller fått en trafikkskade?
Erstatning for nakkeskade ved arbeidsulykke eller trafikkulykke