Kunne ikke skjevdele arvet bolig

---

Dersom skjevdeling etter ekteskapsloven vil føre til et åpenbart urimelig resultat, kan retten helt eller delvis falle bort.

Bodde sammen i arvet bolig

Et ektepar hadde gjennom 20 års ekteskap bodd sammen i en bolig som konen arvet før ekteskapet. Da ekteskapet gikk i oppløsning oppsto det tvist om hvor stor del av eiendommens verdi som kunne skjevdeles. Tvisten ble brakt til lagmannsretten og er inntatt i RG-2012-42. Konen ønsket å skjevdele hele eiendommens nåverdi da hun alene hadde brakt denne inn i ekteskapet. Mannen hevdet på sin side at det kun var den verdien eiendommen hadde da ekteskapet ble inngått, sammen med den alminnelige prisstigning, som kunne holdes utenfor delingen. Den resterende del av eiendommens nåverdi var samfunnsskapt og kunne av den grunn ikke skjevdeles.

Utgangspunktet er likedeling

Etter ekteskapsloven § 58 er utgangspunktet at ektefellenes samlede formue skal deles likt. Det følger videre av § 59 at verdien av formue som «klart kan føres tilbake til» den enes ektefelles midler skjevdeles. Slike skjevdelingsmidler vil være midler den ene ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller gave fra den andre ektefellen.

Kunne skjevdele verdistigningen

Retten uttalte at all verdistigning under ekteskapet som skyldes inflasjon eller markedsutvikling oppfylte tilbakeføringsvilkåret. Dette medførte at hele eiendommens verdi kunne holdes utenfor deling selv om verdistigningen var samfunnsskapt. Retten uttalte videre at når en arvet bolig stiger i verdi som følge av markedssvingninger, kan nåverdien normalt føres tilbake til arven. Hele eiendommens verdi kunne med det holdes utenfor delingen da verdistigningen i sin helhet kunne føres tilbake til den arvede eiendommen konen hadde brakt inn i ekteskapet.

Urimelig resultat?

Etter ekteskapsloven § 59 annet ledd kan imidlertid retten til å utta midler etter første ledd helt eller delvis falle bort hvis det vil føre til et åpenbart urimelig resultat. I en sak som denne kan det at den ektefellen som ikke hadde eierandel i boligen blir kastet ut på boligmarkedet i seg selv virke urimelig. Dette særlig når boligmarkedet i mange tilfeller er preget av en sterk prisvekst som ektefellen ikke har fått da del i. Han må starte helt på bar bakke. Konen kan imidlertid holde hele eiendommens verdi utenfor delingen og derved beholde hele den samfunnsskapte verdistigningen.

25 % skulle deles likt

Selv om bestemmelsen utvilsomt er en snever unntaksregel uttalte retten at ekteskapets varighet på 20 år klart talte for å anvende lempningsregelen. Det var videre av betydning for retten at mannen hadde bidratt med vesentlig innsats for familien under ekteskapet. Både ved økonomisk innsats og innsats på annen måte. Retten tok også hensyn til partenes økonomiske stilling etter samlivsbruddet, hvor mannen kom svært dårlig ut. Etter en samlet vurdering fant lagmannsretten at en total skjevdeling ville føre til et åpenbart urimelig resultat. Konen fikk etter dette kun rett til å skjevdele 75 % av eiendommens verdi.