Hvilke krav kan du reise søksmål med?
For at din sak skal kunne behandles av en domstol, stilles det krav om din tilknytning til saken og til den såkalte søksmåls- gjenstanden. Etter tvisteloven er det en klar prosessforutsetning at det som er omtvistet i saken må gjelde et rettskrav. Men hva betyr egentlig det?
To grunnleggende vilkår
Norsk prosessert bygger på hovedregelen om at den som reiser sak må ha tilstrekkelig tilknytning til saksøkte og ha en sterk nok interesse i utfallet av saken. For å oppnå dette stilles i tvisteloven § 1-3 (1) krav til blant annet søksmålsgjenstanden. Det betyr at det kun kan reises sak for domstolene med såkalte «rettskrav».
Disse vilkårene i tvisteloven viser at det er flere såkalte prosess- forutsetninger som må være på plass før det reises sak for de alminnelige domstolene.
På hvilken måte er du berørt?
Når det kun kan reises søksmål med domstolene om «rettskrav», er det en forutsetning at kravet på en eller annen måte må reguleres av rettslige regler. Du som saksøker må gjøre det sannsynlig at en dom i din favør vil ha betydning for din rettsstilling.
Kanskje har du mottatt et avslagsvedtak fra det offentlige? Eller er det strid om du er eier av en sykkel? Eller at naboen etter ditt skjønn skulle hugget treet som er til sjenanse for din familie? Dette er typiske rettskrav. Dette fordi kravet bygger på at din motpart i denne sammenheng skal foreta seg eller unnlate en bestemt handling. Disse handlingene eller unnlatelsene er styrt av rettslige regler.
Det som derimot ikke er søksmålsgjenstand, er krav som gjelder om det som har skjedd (de faktiske forhold) er sanne eller usanne.
Et selvstendig rettskrav eller kun en del av et annet?
Et praktisk spørsmål er om hva som utgjør et selvstendig rettskrav og hva som bare er en del av et annet, tilhørende rettskrav.
Har du mottatt et vedtak fra NAV, er det nettopp vedtaket som er søksmålsgjenstand. Prosessen som ligger bak beslutningen, blant annet om saksbehandlingsreglene er fulgt underveis, vil normalt ikke kunne fremmes, jf. Rt. 2003 s. 301.
I saken inntatt i Rt. 2011 s. 540 hadde imidlertid en mann fått tilbakekalt bosettingstillatelse og ønsket partsinnsyn etter forvaltningsloven § 19 for å lese et saksdokument. Følgende ble uttalt:
Et avslag i en klagesak om begjæring om dokumentinnsyn etter offentlighetsloven kan innbringes for domstolene. […] En slik sak vil kunne anlegges så snart vedtaket er truffet. Hensynet til sammenheng i rettssystemet tilsier da at det også bør være søksmålsadgang over avslag på innsyn etter forvaltningsloven § 21, selv om forvaltningens behandling ikke er avsluttet.
Høyesterett kom dermed til at kravet om innsyn i egen sak utgjorde et rettskrav som han hadde rettslig interesse i å få prøvd. Den nære sammenhengen mellom innsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven synes å ha vært avgjørende for lovendringen forut for dommen og dermed også for dommernes vurdering.
Et begrep i samsvar med tiden
Tvisteloven § 1-3 (1) gjelder som nevnt for rettskrav. På samme måte som tvistelovens begrep «rettslig interesse», vil innholdet i hva som er et rettskrav endre seg i takt med samfunnsutviklingen.
Under forberedelsene ble det uttalt at det var et bevisst valg å ikke konkretisere nærmere begrepet, slik at domstolene skulle foreta en videre utvikling av begrepet og innholdet.
Vi kan konkludere med at vurderingen i domstolene synes å dreie seg om at hva som er et rettskrav ikke kan avgrenses ved klare og entydige kriterier. Avgrensningen vil måtte bero på et samlet skjønn. I dette skjønnet vil det ha betydning om det er naturlig og rimelig at tvisten som kravet knytter seg til, skal kunne bringes inn for domstolene.
Usikker på om kravet ditt kan tas til domstolene?
Vi har ekspertise på prosessreglene og reglene som gjelder når en sak skal anlegges for domstolene. Ta kontakt med oss i dag.