Grov vold mot sønn var ikke nok til å nekte foreldrene samvær

---

Høyesterett tok i HR-2017-2015-A stilling til om foreldrene skulle ha samvær med sønnen sin. Foreldrene var fratatt omsorgen for gutten fordi gutten hadde blitt påført 19 ribbeinsbrudd i en alder av kun seks uker. Likevel kom Høyesterett til at sønnen skulle ha samvær med foreldrene.

Utsatt for grov fysisk mishandling

Under en rutinekontroll på helsestasjonen når sønnen var seks uker gammel fikk helsesøster mistanke om at han hadde vært utsatt for grov mishandling. Han ble derfor undersøkt på Ahus hvor det ble oppdaget at han hadde minst 19 ribbeinsbrudd. Mor og sønn ble umiddelbart plassert på et barnevernsenter.

Mor og far dømt til fengsel i seks måneder

Både mor og far ble pågrepet og tiltalt for grov vold og for å ha latt barnet forbli i en hjelpeløs tilstand etter de omfattende ribbeinsbruddene. I tingretten ble far dømt for volden, mens moren ble frifunnet. Begge foreldrene ble dømt for å la sønnen forbli i en hjelpeløs tilstand. Frifinnelsen av moren for vold ble stående, mens de andre delene ble anket til lagmannsretten.

Lagmannsrettens flertall mente at bruddene utvilsomt var påført barnet av en av foreldrene. Moren var imidlertid allerede frifunnet i tingretten og den dommen var rettskraftig. Lagmannsretten kunne derfor kun ta stilling til om faren hadde utført volden. Etter flertallets syn kunne man ikke utelukke at det var noen andre enn faren som hadde påført barnet skaden. Det var derfor ikke bevist utover enhver rimelig tvil at faren hadde utøvet volden. Han ble derfor frifunnet for anklagen om vold. Begge foreldrene ble også i lagmannsretten dømt for å la sønnen forbli i en hjelpeløs tilstand. Straffen ble satt til seks måneders fengsel.

Ble fratatt omsorgen

Fylkesnemnda avgjorde at foreldrene skulle fratas omsorgen for sønnen. Videre bestemte fylkesnemnda at foreldrene skulle ha samvær med sønnen en time i året under tilsyn fra barneverntjenesten. Foreldrene godtok omsorgsovertakelsen, men var uenig i omfanget på samværet. Dette ble derfor brakt inn for rettssystemet.

Ble nektet samvær i både tingretten og lagmannsretten

Både tingretten og lagmannsretten mente at foreldrene ikke burde ha krav på noe samvær med sønnen. I lagmannsretten ble det uttalt at det var et åpent spørsmål om samvær kunne føre til retraumatisering av sønnen, men la vekt på at det faktisk var usikkerhet rundt dette. I tillegg ble det lagt vekt på at samvær kunne medføre at sønnen på et tidligere tidspunkt enn ønskelig fikk kjennskap til sin forhistorie. I tillegg mente lagmannsretten at sønnen ikke hadde noe forhold til foreldrene utover den biologiske relasjonen.

Saken skulle avgjøres av Høyesterett

Begge foreldrene var uenige med lagmannsretten og anket derfor saken til Høyesterett. Der ble saken tillatt fremmet. Høyesterett skulle derfor ta stilling til om, og evt. hvor mye samvær det skulle være mellom foreldrene og sønnen.

Forholdene mellom barn og foreldre var minimal

Høyesterett la, som lagmannsretten, til grunn at tilknytningen mellom gutten og foreldrene var minimal utover det biologiske. I perioden mens gutten var i beredskapshjem hadde det vært totalt åtte samvær mellom gutten og foreldrene. Etter at sønnen ble plassert i fosterhjem i januar 2015 hadde det kun vært gjennomført ett samvær. Dette samværet ble gjennomført for at den rettsoppnevnte sakkyndige kunne observere samspillet mellom barnet og foreldrene. For gutten var derfor foreldrene som helt fremmede personer. Et evt. samvær ville etter Høyesteretts syn ikke «ha som formål å vedlikeholde kontakten mellom foreldre og barn, men å legge et grunnlag for senere formidling av hvem som er hans biologiske foreldre.»

Det må foretas en forholdsmessighetsvurdering

Utgangspunktet er at samvær mellom barn og foreldre er en gjensidig rett for begge parter. Dette følger av barneloven §§ 42 og 43. Den siste bestemmelsen sier imidlertid at samvær ikke skal finne sted hvis dette ikke er til det beste for barnet. Høyesterett viser til at et vedtak om å nekte samvær griper inn i både foreldrenes og barnets rett til familieliv. Denne retten er beskyttet i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Høyesterett mener derfor det ved spørsmål om samvær må foretas en forholdsmessighetsvurdering av om inngrepet har et legitimt formål og om det er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Skal mye til å nekte samvær

Både loven og langvarig praksis, både i Norge og EMD, legger til grunn at hensynet til barnets beste kan begrunne inngrep i familielivet. Hvis et tiltak iverksettes uten formål om «gjenforening mellom foreldre og barn, kan det bare anvendes i «ekstraordinære tilfeller», og bare dersom det er motivert av et «dominerende hensyn til barnets beste»». Det skal altså svært mye til før samvær kan nektes helt.

Var ikke «spesielle og sterke grunner» for å nekte samvær

Høyesterett la til grunn at etter praksis må det foreligge «spesielle og sterke grunner» for å nekte samvær. Deretter vurderte retten om dette var oppfylt i denne saken. Kommunen trakk frem tre momenter de mente talte mot samvær. Dette var for det første fare for retraumatisering. For det andre mente kommunen at samvær kunne eksponere gutten for sannheten om hans første leveår, før han er moden nok til å håndtere det. For det tredje mente kommunen at det var en risiko for at foreldrene ville bruke samvær som et argument for å søke om tilbakeføring av omsorgen.

Høyesterett vurderte alle disse anførslene, men kom til at det ikke var tilstrekkelig til å nekte samvær mellom foreldrene og gutten. Høyesterett kom derfor til et annet resultat enn både tingretten, lagmannsretten og den sakkyndige.

Det er viktig for barnet å ha kjennskap til sitt biologiske opphav

I avsnitt 73 uttaler Høyesterett:

Lagmannsretten har vist til at [gutten] verken kjenner foreldrene eller har noen tilknytning til dem, slik at han derfor ikke har behov for samvær. Det samme har den sakkyndige lagt til grunn i sin uttalelse til Høyesterett. Slik jeg ser det, kan dette ikke være avgjørende. Det fremgår uttrykkelig av lovforarbeidene til barnevernloven at det også i slike tilfeller vil være en fordel for barnet å ha et visst kjennskap til sitt biologiske opphav, og at det biologiske prinsippet også må tillegges vekt der relasjonen mellom barnet og foreldrene er svak.

Etter dette konkluderte Høyesterett med at begge foreldrene skulle ha samvær med sønnen en time i året under tilsyn av barnevernet.

Får du ikke samværet du har krav på?

Etter denne avgjørelsen skal det svært mye til for å nekte deg som forelder samvær med barnet ditt. Osloadvokatene er eksperter på barnevernssaker! Ta kontakt med oss i dag hvis du har behov for bistand i din sak!