Forfalsket ekskjærestens underskrift og krevde en halv million kroner
Advokat Hanne Wiik hadde nylig en sak for tingretten, hvor hun representerte en kvinne som hadde blitt utsatt for svindelforsøk av sin tidligere kjæreste.
Mannen hadde inngitt forliksklage hvor han krevde kr. 500 000,- fra kvinnen som han angivelig hadde lånt henne da de var sammen. Mannen hadde ikke vedlagt noe dokumentasjon som underbygget kravet. I tilsvaret til forliksklagen var det krysset av for «Jeg godtar klagerens krav/påstand» og underskrevet med signaturen til kvinnen. Ettersom kravet ble akseptert, avsa forliksrådet dom i tråd med mannens krav, uten at det ble gjennomført møte i forliksrådet.
Kvinnen ble først gjort kjent med dommen fra forliksrådet da hun flyttet fra mannen. Det hadde da gått noen måneder siden dommen var avsagt, og fristen for rettslig overprøving i tingretten var utløpt. Dommen var således rettskraftig.
Mistanke om forfalsket underskrift
Kvinnen brakte saken inn for Oslo tingrett, med begjæring om oppfriskning og med påstand om at hun skulle frifinnes fra å betale beløpet hun var dømt til å betale mannen i forliksrådet. I stevningen anførte hun at kravet var grunnløst og at påtegningen på tilsvaret var en forfalsket underskrift skrevet av ekskjæresten. Hun mente de aldri hadde inngått noen avtale om at hun skulle betale han kr. 500 000,- og at det derfor ikke forelå noen betalingsforpliktelse. Mannen på den annen side anførte at han hadde lånt henne penger over flere år, at utbetalingene hadde skjedd kontant og at det ikke var en forfalsket underskrift i tilsvaret.
Mannen anførte videre at vilkårene for oppfriskning ikke var oppfylt. Tingretten avsa en kjennelse og ga kvinnen medhold. Mannen anket avgjørelsen. Lagmannsrettens stadfestet tingrettens vurdering, og tingretten kunne overprøve dommen fra forliksrådet.
I forkant av hovedforhandlingen fremla mannen en avtale som angivelig var inngått mellom partene etter dommen i forliksrådet var avsagt, hvor kvinnen hadde forpliktet seg til å betale tilbake pengene hun hadde lånt innen en fastsatt dato, og mannen frasa seg retten til å tvangsfullbyrde kravet samt frasa seg rentekravet. Avtalen var signert med signatur fra begge parter.
Tilbakebetaling av lån fra familie kan være vanskelig
Tilbakebetaling av lån fra familie kan være vanskelig
Det er vanskelig å kreve inn penger. For å ha krav på tilbakebetaling av pengene må det foreligge en avtale om at pengeoverføringen er et lån.
Rettens vurdering
Spørsmålet for retten var om kvinnen hadde lånt det omtvistede beløpet og om hun hadde akseptert kravet ved å signere på tilsvaret til forliksklagen.
Det ble innledningsvis vist til at det ikke forelå noen skriftlig avtale/gjeldsbrev mellom partene, noe retten fant påfallende. Videre ble det vist til at mannen ikke hadde dokumentert at noen av de angivelige utbetalingene hadde funnet sted. På forespørsel om utlevering av hans ligninger for det aktuelle tidsrommet saken omhandlet, svarte mannen kontant nei. Retten uttalte følgende om dette:
Etter rettens syn ville slik dokumentasjon nettopp kunne være av sentral betydning for saken. At [mannen] ikke ønsker å legge frem dette, skaper en presumsjon for at ligningsutskriftene ikke er egnet til å sannsynliggjøre kravet [han] hevder å ha mot [kvinnen].
Mannens privatøkonomi på tidspunktet han hevdet å ha lånt bort penger på var dessuten problematisk. At han hadde forklart seg motstridende under rettssaken om når pengene ble lånt og utbetalt, og at kvinnen hadde en ryddig økonomi i den angivelige låneperioden talte i mannens disfavør. Tatt i betraktning at han for øvrig selv trengte midler til eget livsopphold på grunn av lav inntekt, fant retten det lite sannsynlig at han hadde lånt kr. 500 000,- til kvinnen.
Retten anså innholdet i avtalen som var inngått mellom partene i etterkant av dommen i forliksrådet som påfallende, og anså det som merkelig at mannen ikke kunne gi noen plausibel forklaring på hvorfor partene trengte en slik avtale etter dommen i forliksrådet.
Full seier til kvinnen
Retten oppsummerte saken dithen at forklaringene fra mannen og bevisene han hadde ført var påfallende og lite troverdige. Kvinnen vant derfor saken og mannen måtte betale nær kr. 170 000 i saksomkostninger.
Fri rettshjelp via innboforsikringen
Dersom du har innboforsikring vil den dekke advokatutgifter opp til 100 000,-. Den gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Våre advokater kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen. Denne ordningen kommer i tillegg til de vanlige reglene for fri rettshjelp. Les mer om fri rettshjelp
Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap, og sender deg bare regning på egenandelen. Vi vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.
# forfalsket underskrift