Nå kan du bli registrert i et gjeldsregister
Nordmenn finansierer stadig mer av sitt forbruk gjennom forbrukslån og kredittkort. Mange opplever problemer ved nedbetalingen av slike lån. De har overvurdert sin evne til å nedbetale lånet, og høye rentekostnader påløper.
Når bankene gir forbrukslån og kredittkort har de per i dag ingen virkemidler for å fange opp omfanget av eksisterende kredittkortgjeld og forbrukslån som nylig har blitt tatt opp. Regjeringen har nå hatt et forslag om et privat gjeldsordningsregister for finansinstitusjonene ute på høring. Formålet med gjeldsregisteret er å hindre at folk som ikke burde få lån og som har skjult gjeld, likevel får lån fordi bankene ikke har oversikt over deres gjeld i andre banker, forbruksbanker og kredittinstitusjoner. Gjennom privat gjeldsregister kan finansinstitusjonene få en oversikt over kundens usikrede lån, og dermed ha et godt grunnlag for å vurdere betjeningsevnen ved vurderingen av om et usikret lån skal gis.
Hva er et gjeldsregister?
Gjeldsregisteret skal motta, registrere og utlevere gjeldsopplysninger som skal benyttes ved en kredittvurdering.
Hvem skal drive gjeldsregisteret?
Den rødgrønne regjeringen fremmet i 2013 et forslag om et gjeldsordningsregister som det offentlige skulle stå for. Dette ble imidlertid ikke vedtatt av Stortinget. Den nåværende regjeringens forslag er at gjeldsordningsregisteret skal driftes av de private finansinstitusjonene. Forslaget går ut på at private aktører kan opprette et eget foretak, som får konsesjon til å drive gjeldsregistrering. Tilsyn med gjeldsregistreringen vil føres av finanstilsynet.
Hvem og hva skal registreres?
Registeret skal kun omfatte forbrukskreditt, som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. Regjeringen har gitt uttrykk for at det kan bli aktuelt å utvide ordningen etter hvert til å omfatte annen type gjeld, som for eksempel boliggjeld.
Alle nordmenn som tar opp forbrukskreditt i form av kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån vil bli registrert i gjeldsregisteret.
Hvem vil få tilgang til gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret vil ikke være tilgjengelig for offentligheten, men først og fremst for finansforetakene som skal gi usikrede lån. Finansforetakene får dermed opplysningene i registeret å forholde seg til ved vurderingen av om de skal gi usikrede lån.
Lovforslaget åpner også for at kredittopplysningsbyrået gis tilgang til informasjon i registeret. Inkassobyråer vil derimot ikke få innsyn, selv om disse kan ha en saklig grunn for å få informasjon. I tillegg vil privatpersoner ha innsynsrett i opplysninger om seg selv. På denne måten kan privatpersoner få bedre oversikt over sin egen gjeldssituasjon.
Forslaget om gjeldsregister legges frem i 2017
Forslaget som nå har vært ute på høring, planlegges lagt frem for Stortinget våren 2017. Regjeringen tar videre sikte på å ha registeret på plass høsten 2017. Målet er med det private gjeldsordningsregisteret er at bankene vil ta større ansvar for å overholde frarådingsplikten, og dermed avvise søknader om lån eller kreditt fra søkere med større gjeld enn de kan betjene. Dette kan igjen lede til å redusere gjeldsordningssaker og tvangsinndrivelse av gjeld.
Har du spørsmål om gjeldsregisteret?
Kontakt Osloadvokatene ved advokat Svein Wennevik
wennevik@advokat.no eller telefon +47 924 11 010
Relaterte saker: