Foreldreansvar og samværsrett når en av foreldrene bor i utlandet
Det oppstår ofte konflikt om foreldreansvar og samværsrett når en av foreldrene bor eller flytter til utlandet. Begge foreldrene ønsker kanskje foreldreansvaret, eller i det minste jevnlig kontakt med barnet. En forelder som bor i utlandet vil kunne oppleve utfordringer med å ta del i de plikter som foreldreansvaret innebærer. Det vil også kunne bli både kostbart og praktisk vanskelig å gjennomføre samvær med en forelder som bor i et annet land. Likevel er det ikke gitt at samværsretten går tapt bare fordi en forelder flytter ut av landet.
Omfanget og innholdet av foreldreansvaret
Barneloven § 30 gir regler om hva foreldreansvaret innebærer. Etter bestemmelsen medfører foreldreansvaret en rett og plikt til å ta avgjørelser om barnets personlige forhold. Slik som for eksempel avgjørelser om skolevalg og medisinske inngrep. Foreldreansvaret ilegger også foreldrene en plikt til å gi omsorg og kjærlighet til barnet, samt bidra til oppdragelse og forsørgelse. Ansvaret innebærer dermed en rett og en plikt for foreldrene til å ta del i barnets hverdag, og bidra til at barnets behov og interesser ivaretas på en god måte.
Utgangspunktet er felles foreldreansvar når foreldrene har vært gift eller samboere
Utgangspunktet etter barneloven er et felles foreldreansvar i de tilfeller hvor foreldrene tidligere har vært gift eller vært samboere. Selv om dette er utgangspunktet etter loven, kan foreldrene fritt avtale en løsning som innebærer at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene. Dersom en av foreldrene ønsker foreldreansvaret alene, men den andre motsetter seg dette, kan saken bringes inn for retten. Retten må da vurdere om det er grunnlag for å tilkjenne en av foreldrene foreldreansvaret alene.
Når foreldrene tidligere har vært gift, kreves det gode grunner for at retten skal komme til at en forelder skal gis ansvaret alene. Det må foretas en konkret helhetsvurdering, hvor barnets interesser og behov står helt sentralt. Å bli fradømt foreldreansvaret er inngripende, og terskelen er derfor relativt høy. Selv om hver tilfelle må vurderes konkret ut i fra som vil være best av hensyn til barnet, følger det av rettspraksis at det vil foreligge slike gode grunner når det er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene og en av foreldrene viser liten samarbeidsvilje.
Når en av foreldrene bor i utlandet vil det ofte kunne bli vanskelig for parten å gjennomføre de plikter foreldreansvaret innebærer. Særlig i tilfeller hvor foreldrene kommuniserer dårlig. Det beste for barnet i slike situasjoner vil derfor kunne tenkes å være at en forelder gis foreldreansvaret alene.
Mor kidnappet barnet til Polen – far fikk barnet hjem ved advokatbistand
Mor kidnappet barnet til Polen – far fikk barnet hjem ved advokatbistand
Mor kidnappet barnet til Polen. Barnevernet var bekymret for mors omsorgsevne. Faren engasjerte Osloadvokatene og fikk barnet hjem til slutt.
osloadvokatene.no/familie/barnefordeling/mor-kidnappet-barnet-til-polen/
Utgangspunktet er at mor skal ha foreldreansvaret alene når partene ikke har vært gift eller samboere
Dersom foreldrene hverken har vært gift eller samboere, er hovedregelen at mor skal ha foreldreansvaret alene. Også her har partene mulighet til å avtale en annen løsning. Dersom mor motsetter seg et ønske fra far om felles foreldreansvar, kan saken bringes inn for retten. Domstolen må da avgjøre om det er grunnlag for å fravike hovedregelen. Mor vil ha foreldreansvaret inntil det foreligger en avgjørelse fra domstolen.
Når retten skal avgjøre om det er grunnlag for å gi far del i foreldreansvaret må det gjøres ut fra en helhetsvurdering hvor hensynet til barnet står helt sentralt. Generelt skal det mye til for at retten gir far medhold i et slikt krav.
Osloadvokatene vant en sak om foreldreansvar i Oslo tingrett
Osloadvokatene representerte nylig mor i en sak for Oslo tingrett. Saken gjaldt blant annet foreldreansvar for en gutt på syv år. Faren til gutten var amerikansk statsborger og bosatt i USA. Foreldrene hadde ikke vært gift og heller ikke bodd sammen. På vegne av mor framsatte Osloadvokatene et krav om at mor skulle ha foreldreansvaret alene. Det var mor som hadde hatt den daglige omsorgen for sønnen siden han ble født. Videre opptrådte far på en aggressiv måte overfor mor og kommunikasjonen mellom de to var derfor dårlig. Da faren var bosatt i USA ville det også bli vanskelig for ham å oppfylle foreldreansvarets plikter. Retten ga mor medhold, og fant det klart at mor skulle ha foreldreansvaret alene.
Nektet samvær av frykt for bortføring – Osloadvokatene hjelper deg!
Nektet samvær av frykt for bortføring – Osloadvokatene hjelper deg!
Barnevernet hadde overtatt omsorgen for barnet. Spørsmålet i saken var om samvær kunne nektes på grunn av frykt for bortføring.
osloadvokatene.no/familie/barnefordeling/samvaer-bortforing/
Retten til samvær gjelder uavhengig av foreldreansvar
At barnet skal ha rett til samvær med begge foreldrene er et tungtveiende hensyn i norsk rett. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene tidligere har vært gift eller ikke. Utgangspunktet er at barnet skal ha kontakt med begge foreldrene, og det skal mye til for å fravike denne hovedregelen. Dersom samvær med en av foreldrene skal nektes må det være begrunnet i hensynet til barnets beste. Eksempler fra rettspraksis hvor samvær har blitt nektet er i de tilfeller hvor barnet har vært utsatt eller vitne til vold og overgrep, eller det har vært fare for bortføring.
Utgangspunktet er videre at den som skal ha samvær, skal ha det hjemme hos seg. Dette kan bli problematisk dersom forelderen bor i utlandet. At samvær gjennomføres hjemme hos samværsforelderen i slike tilfeller vil ikke alltid være det beste for barnet i slike tilfeller. Dersom mor og far har et konfliktfylt forhold og barna er små, kan hyppige besøk til en forelder langt unna virke både anstrengende og forstyrrende.
Likevel er det et tungtveiende hensyn at barn skal ha kontakt med begge foreldrene. Dette gjelde også når en av foreldrene flytter til utlandet. Samværsretten går derfor ikke automatisk tapt dersom en bor i utlandet. Om samværsretten skal gjennomføres hjemme hos forelderen i utlandet vil bero på en helhetsvurdering hvor en rekke momenter vil være av betydning. Eksempler på momenter fra rettspraksis er om samværet er praktisk gjennomførbart, reisetid, barnets alder og kommunikasjon mellom foreldrene. Er barnet over syv år vil også barnet egen mening tillegges vekt.
Oslo tingrett avsa nylig en avgjørelse hvor far fikk medhold i kravet om at noe av samværet med sønnen skulle gjennomføres i USA. Dette til tross for at moren hadde foreldreansvaret og var bosatt i Norge. Retten mente at det beste for barnet ville være å ha kontakt med begge foreldrene. Videre la retten vekt på at det ikke var risiko for bortføring, og at sønnen selv ønsket samvær med faren i USA.
Trenger du hjelp i forbindelse med en barnefordelingssak?
Osloadvokatene har lang og bred erfaring i saker om barnefordeling. Dersom du ønsker hjelp med din sak, hjelper vi deg gjerne. Ta kontakt dersom du ønsker at vi gjør en vurdering av din sak og dine rettigheter.