Fikk heve kjøpet av konsertbilletter fordi arrangøren hadde endret programmet


Tingretten avsa nylig dom i en sak hvor forbrukeren, som hadde kjøpt dagspass til en rockefestival, fikk heve kjøpet etter at arrangøren hadde endret programmet. Retten ga dermed ikke arrangøren medhold i sitt krav om fastholdelse av kjøpsavtalen, som tapte saken i sin helhet.

Arrangøren hadde i en årrekke arrangert en sagnomsust rockefestival. Dette året var det skiltet med at bandet Blink-182 for første gang skulle til Norge og delta i programmet. Forbrukeren, som var stor fan, kjøpte derfor to dagspass til samlet pris kr. 1720,- på Ticketmaster. Billettene ble kjøpt omtrent et halvt år før festivalen skulle begynne. Noen uker før festivalen annonserte imidlertid arrangøren at Blink-182 ikke kunne delta likevel. Kjøper fremsatte raskt etter dette et krav om å heve kjøpet.

Ikke adgang til refundering av billettene

På dagspassene som ble kjøpt var følgende kjøpevilkår oppgitt:

Kjøpt billett refunderes ikke (…). Kontroller at billetten er i samsvar med din bestilling. Opplysninger om arrangementet er gitt av arrangør. Ticketmaster påtar seg ikke ansvar for arrangementets gjennomføring eller kvalitet. For ytterligere opplysninger om arrangementet og dets bestemmelser, kontakt arrangør direkte. Kjøpt billett refunderes ikke. Ved avlyst arrangement refunderes billetten kun etter arrangørens bestemmelser, men ikke senere enn 60 dager etter arrangementdato. Avgifter refunderes ikke. Følgeskade dekkes ikke.

Endret programmet tre uker før festivalen

Tre uker før festivalen annonserte arrangøren at Blink-182 hadde avlyst sin opptreden. En annen artist ble satt inn som erstatter, men forbrukeren var mildt sagt skuffet. Samme dag kontaktet han arrangøren og krevde å heve kjøpet ettersom eneste motiv for kjøpet av disse var å oppleve Blink-182. Arrangøren nektet imidlertid å etterkomme kravet og forbrukeren brakte derfor saken inn for Forbrukerrådet. Forbrukerrådet henla imidlertid saken i mangel av forlik, hvorpå arrangøren samme dag brakte saken inn for Forbrukerklageutvalget.

Osloadvokatene – Hvem bærer risikoen ved uklar avtale i forbrukerforhold?

Osloadvokatene – Hvem bærer risikoen ved uklar avtale i forbrukerforhold?

Ved muntlig avtale kan det oppstå tvist om hva som er avtalt. Den profesjonelle part må ofte ha bevisbyrden, med mindre forbrukerens syn virker urealistisk

osloadvokatene.no/eiendom/handverktjenester/hvem-baerer-risikoen-ved-uklar-avtale-i-forbrukerforhold/

Forbrukerklageutvalget mente at forbrukeren fikk heve kjøpet

Forbrukerklageutvalget fattet vedtak hvor forbrukeren fikk refundert pengene for billettene. Arrangøren brakte avgjørelsen videre inn for tingretten og påsto seg frifunnet for forbrukerens krav. Det ble hevdet at kjøpevilkårene i billetten, herunder passusen «Kjøpte  billetter refunderes ikke», utgjorde en ansvarsbegrensning som ble vedtatt av kjøper da han kjøpte billettene.

Kjøpevilkårene gjaldt ikke direkte mellom kjøper og selger

Retten innledet med å presisere at det var snakk om et trepartsforhold i form av en selger, en kjøper samt en distributør av varen (Ticketmaster). Ovennevnte passus gjaldt derfor ikke direkte mellom kjøper og selger, men mellom kjøper og distributør. Det var for retten forståelig at distributøren hadde behov for å innta en slik reservasjon ettersom distributøren har begrenset innsikt i arrangørens arbeid forut for et arrangement.

Retten gikk derfor videre og vurderte hvilket rettslig grunnlag som regulerte forholdet mellom selger og kjøper. Det var enighet mellom rettens medlemmer at kontraktsforholdet mellom en konsertarrangør og en billettkjøper ikke var lovregulert. Det måtte derfor sees hen til det som fantes av kodifisering på nærliggende områder, herunder forbrukerkjøpsloven. Utgangspunktet for kjøpers hevingsrett var dermed at det måtte foreligge et vesentlig mislighold fra selgers side.

Representerte byttet av Blink-182 med en annen artist en mangel?

Basert på en tolkning av arrangørens markedsføring om Blink-182’s deltakelse i festivalen forelå det ingen forbehold eller uttrykt usikkerhet fra arrangørens side. Enhver ville ha tolket annonsen slik at det var et faktum at Blink-182 skulle opptre. Det var heller ikke tvilsomt at det nettopp var Blink-182’s opplyste opptreden som motiverte kjøper til å kjøpe de to dagspassene, og at han uten denne tilsagte opptreden ikke hadde kjøpt disse. Det ble særlig vist til den korte tiden mellom utlysningen og kjøpet, og det like tidsnære kravet om heving etter at bandets uteblivelse var blitt opplyst. Retten konkluderte derfor:

(…) innsetting av et annet band som erstatter for et band hvis opptreden uten forbehold er opplyst i markedsføringen av en konsert vil representere en kjøpsrettslig mangel.

Var mangelen vesentlig?

For å kunne heve kjøpet måtte det foreligge en mangel som var vesentlig. Fra kjøpers ståsted var det utvilsomt at dette var oppfylt. Selger mente imidlertid at kjøpers forutsetninger måtte ha vært synbare for selger dersom disse skulle tillegges relevans. Retten uttalte følgende:

Kjøpsproduktet er her ikke en vare hvis materielle funksjon er det avgjørende for kjøper. Det som derimot er solgt er en sanseopplevelse, med andre ord et produkt av estetisk karakter. Menneskers preferanser på dette området er som kjent vidt forskjellige, og den opplevelse den enkelte kan ha av det ene eller det andre band kan være tilsvarende forskjellig. Prestasjoner av estetisk art – om det er musikk, billedkunst eller annet – lar seg således bare i begrenset grad undergi en objektiv vurdering idet det avgjørende vil være den opplevelsen den enkelte betrakter mottar. Den enkelte kjøpers opplevelse av «produktet» bør da i langt høyere grad tillegges vekt enn tilfellet ville ha vært ved rent funksjonelt, ut fra et objektiv målestokk kvalitetsmessig likeverdig, produkt.

Det ble til slutt konkludert med at det forelå en vesentlig mangel som ga kjøper rett til å heve kjøpet.


Relaterte artikler