Fast bosted hos far mot den sakkyndiges anbefaling

---

Lagmannsretten har nylig avgjort en sak som omhandler hvor en 7 år gammel gutt skulle bo fast, hos mor eller far. Foreldrene gikk fra hverandre høsten 2013 og siden den gang har gutten bodd hos far. Mor mente nå at sønnen burde bo fast hos henne, noe far motsatte seg.

Mor vant i tingretten

Saken ble først behandlet i tingretten. Tingretten la stor vekt på at far i utgangspunktet hadde lyst til å flytte og ta sønnen med seg. Dette mente tingretten ville være negativt for sønnen. Far hadde videre opplyst at han ikke ville flytte hvis sønnen skulle flytte til mor i stedet. På denne bakgrunn besluttet tingretten at sønnen skulle bo fast hos mor fordi dette samlet sett ga mest kontakt med begge foreldrene for sønnen.

Anket til lagmannsretten

Far var ikke enig med resultatet i tingretten og anket derfor avgjørelsen inn til lagmannsretten. Far opplyste nå at han hadde lagt fra seg planene om å flytte og nå ønsket å bli boende uansett utfall av dommen. I perioden frem til ankebehandlingen hos lagmannsretten fant sted var partene enige om at sønnen skulle fortsette å bo hos far, men med utvidet samvær med mor.

Den sakkyndige mente først at fast bosted hos far var best

Både for tingretten og for lagmannsretten var det oppnevnt samme sakkyndige. For tingretten mente den sakkyndige at han var skeptisk til fars flytteplaner og hvordan dette ville påvirke sønnen. Likevel konkluderte den sakkyndige for tingretten med at det beste for sønnen var å ha fast bosted hos far fordi han hadde sterkest tilknytning til han. Tingretten la imidlertid ikke vekt på den sakkyndiges vurdering og bestemte som nevnt at sønnen skulle bo fast hos mor.

Den sakkyndige endret mening for lagmannsretten

For lagmannsretten endret den sakkyndige mening i spørsmålet om hvor barnet burde bo fast. Konklusjonen var nå at gutten burde bo fast hos mor, men ha forholdsvis mye samvær med far. Den sakkyndige viste til at det hadde skjedd en utvikling hos gutten det siste halve året hvor han hadde gitt tydeligere beskjed om at han ønsket å være mer sammen med mor.  Videre fremstod det som om han trivdes godt hos mor og hennes nye kjæreste.

Begge foreldrene hadde omtrent lik omsorgsevne

Retten vurderte hvordan foreldrenes omsorgsevne fremstod. Til dette konkluderte retten med at begge foreldrene har tilstrekkelig omsorgskompetanse og at begge er opptatt av hva som er best for sønnen. Omsorgsevnen til foreldrene kunne derfor ikke tillegges noen vekt i hverken den ene eller andre retningen.

Fast bosted hos far til tross for den sakkyndiges anbefaling

Lagmannsretten uttalte at den sakkyndiges rapport var blitt tillagt vekt, men at lagmannsretten likevel mente at gutten burde bo fast hos far. Bakgrunnen for dette var at han hadde bodd hos far siden samlivsbruddet. I rettspraksis er det lagt til grunn at det skal en del til å flytte barnet i de tilfellene foreldrene stiller likt som omsorgspersoner. Dette kalles status quo-hensynet. Dette var ifølge lagmannsretten avgjørende i denne saken.

Trenger du bistand i en barnefordelingssak?

Osloadvokatene har lang erfaring med barnefordelingssaker og flere ansatte med solide og oppdaterte kunnskaper på området. Ta kontakt med oss i dag, så hjelper vi deg!