Far fikk foreldreansvaret for sønnen alene

---

Et viktig hensyn i barnesaker er hensynet til best mulig familiekontakt. Når en av foreldrene saboterer samværet går det på bekostning av foreldrekontakten. Samværssabotasje og høyt konfliktnivå kan være skadelig for barnet.

Delt foreldreansvar – høyt konfliktnivå

Det var høyt konfliktnivå mellom foreldrene. De hadde vært samboere i 4 år da de i 2009 ble formelt separert. Sønnen var da ca 3 år gammel. Foreldrene hadde delt foreldreansvar, men gutten bodde fast hos moren sin. Han hadde bare samvær med far. For at delt foreldreansvar skal fungere er det viktig at foreldrene samarbeider godt. I denne saken var uenighetene så store at samarbeid var tilnærmet umulig.

Bodde fast med mor

I 2015 gikk far til sak for å overta foreldreansvaret for sønnen. Han ønsket at sønnen skulle bo fast hos seg og bare ha samvær med mor. Tingretten besluttet at gutten skulle bo fast hos far. Men guttens mor nektet å etterleve dommen. Gutten måtte til slutt hentes av politiet.

Saken endte til slutt i lagmannsretten, du kan lese hele avgjørelsen her

Gode omsorgspersoner

Under behandlingen om spørsmålet om samvær bemerket retten at både mor og far var gode omsorgspersoner. Begge foreldrene hadde et godt, og nært forhold til sønnen. Men foreldrene samarbeidet dårlig. Konfliktnivået var høyt. Mor hadde et svært negativt syn på far, og greide ikke å skjerme sønnen fra konflikten. Lagmannsretten mente derfor at det var til barnets beste at samværet med mor ble begrenset til 4 timer i måneden.

Barnets beste at far fikk foreldreansvaret

Barnet hadde bodd fast hos mor hele livet, nå ble altså kontakten begrenset til 4 timer i måneden. Sett fra mors side er det åpenbart at dette må føles som et stort tap. Men i barnesaker er det barnets beste som er avgjørende. Gutten trengte stabilitet og ro. Han trengte å bli skjermet fra konflikten. Selv om mor var glad i sønnen sin, og en god omsorgsperson, greide hun ikke å skjerme sønnen. Tvert imot, morens sterke negative holdning til far og nekting av samvær, gjorde at gutten ble involvert. Dette påvirket gutten negativt. Hyppig og langvarige samvær med mor kunne, etter rettens syn, skade guttens utvikling.

Utgangspunktet er delt foreldreansvar

Når foreldrene har vært gifte er utgangspunktet at begge har foreldreansvaret. Begge foreldrene har dermed rett til å treffe avgjørelser for barnet om blant annet medisinsk behandling, valg av skole, navnevalg og flytting til utlandet. Terskelen for å frata den ene forelderen foreldreansvar er høy, det kreves «særlige grunner». Dette må vurderes ut fra hva som er til det beste for barnet i det konkrete tilfellet.

Far fikk foreldreansvaret for å skåne barnet

Retten viste til det høye konfliktnivået mellom partene og deres ulike syn på blant annet offentlig skole. Felles foreldreansvar ville øke risikoen for at konflikten spredte seg til andre arenaer. Det var far som var best rustet for å skjerme gutten fra konflikten. Gutten hadde behov for stabilitet og ro. Etter rettens syn var det bare far som kunne tilfredsstille disse behovene. Derfor ble resultatet at far fikk foreldreansvaret alene.

Dette tilsier, slik lagmannsretten ser det, med tyngde at far alene har foreldreansvaret.