Boligen var kjøpt under ekteskapet - var den eid i felleskap?


Kun mannen hadde bidratt økonomisk ved kjøpet av boligen. Høyesterett kom likevel til boligen var anskaffet av ektefellene i felleskap og dermed i sameie mellom partene.

Ektefellene inngikk ekteskap i 1952 og ved skilsmisse 19 år senere hadde ekteparet tre barn, hvor den yngste var 11 år. Under skifte var det uenighet om fordeligen av familiens bolig og hvordan boligen var brakt inn i ekteskapet. Det var mannen som alene hadde betalt for familiens bolig, han hadde også i stor grad bidratt til byggingen på sin fritid. Kona hadde stått for stell av huset og tilsynet av deres tre små barn.

Dersom boligen var innbrakt av ektefellene i felleskap ville de være sameiere i boligen. Saken gikk for Høyesterett i 1975.

Likestilling av arbeid

Det hadde over en lengre periode vært kritisert at lovverket under ekteskap la for stor vekt på hvem som hadde betalt pengene ved eiendomskjøp, og for lite vekt på at den andre ektefellen kunne ha bidratt mer indirekte, som ved arbeid i hjemmet. Anskaffelser i ekteskap er oftest gjort mulig i felleskap. Under høring i stortinget ble det uten motsigelser fremmet at husmorens arbeid i hjemmet er blitt undervurdert og at ektefellers arbeid i fremtiden bør likestilles.

Høyesterett kom til at det skal vurderes konkret i hvert tilfelle om typen og omfanget av hjemmearbeidet er av en slik karakter at det har medvirket til boligkjøpet.

Boligen var anskaffet under ekteskapet

Ingen av ektefellene hadde formue før de giftet seg. Kjøpet av ektefellenes bolig var finansiert med midler som var opptjent under ekteskapet. Det var ikke brukt penger som kom fra arv eller gave.

Videre var ektefellene enige om kjøpet av familiens bolig. De hadde sammen vært enige om kjøpet, og dette var familiens bolig inntil ekteskapet gikk i stykker.

Det var kvinnen som hadde muliggjort mannens fysiske og økonomiske innsats. Hustruens arbeid med daglig stell av boligen og deres tre felles barn hindret henne dermed fra å ta annet inntjenende arbeid eller bidra i den fysiske byggingen av boligen. Denne fordelingen var ektefellenes valg og kvinnen må dermed sies å ha bidratt til at familien fikk egen bolig.

Osloadvokatene – Når har du krav på fri rettshjelp?

Osloadvokatene – Når har du krav på fri rettshjelp?

I visse typer saker har alle krav på fri rettshjelp. I andre tilfeller vil inntekt og formue være avgjørende for om du er dekket av ordningen.

osloadvokatene.no/ovrig/nar-har-du-krav-pa-fri-rettshjelp/

Kvinnen fikk bruksrett

Ektefellene hadde sammen innbrakt eiendomen i ekteskapet. Ingen av partene fikk ta ut boligen til seg, men hustruen ble sikret bruksrett til boligen, som var eid i felleskap.

Inntatt i lov

Betydningen av ektefellers arbeid i hjemmet ble senere tatt inn i loven. Ny ekteskapslov kom i 1991 og her ble det i § 31 tredje ledd slått fast at det ved vurderingen av hvem som ervervet en eiendel som har tjent begge ektefeller, skal legges vekt på arbeid i hjemmet.

Har du en lignende sak? 

Da kan du ha krav på fri rettshjelp. Ved fri rettshjelp dekkes advokatkostnadene dine helt eller delvis av staten. Vi hjelper deg med å undersøke om du har krav på fri rettshjelp. Så ta kontakt med Osloadvokatene i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.

 


Relaterte artikler