Bekymringsmelding - barnevernet ønsker å overta omsorgen
Hvem er det som bestemmer at foreldrene skal miste omsorgen for barna sine og hvilke rettigheter har du som foreldre og barn i en slik prosess?
En sak hos barneverntjenesten starter gjerne med en bekymringsmelding. Denne kan komme fra foreldrene selv, fra barnehage, skole, helsepersonell.
Bekymringsmelding til barnevernet
På bakgrunn av innkommet bekymringsmelding åpner barneverntjenesten en undersøkelsessak for å kartlegge barnets situasjon og omsorg. Dersom de kommer frem til at barnet eller foreldrene trenger hjelp, skal dette først forsøkes løst ved hjelpetiltak i hjemmet.
I noen tilfeller mener barneverntjenesten at det er så store mangler ved den omsorgen barnet får, at det er nødvendig å frata foreldrene omsorg og flytte barna ut av hjemmet. De såkalte akuttsakene – hvor barna ofte blir flyttet uten varsel – vil ikke være tema her.
Barnevernet overtar omsorg
Når barneverntjenesten mener det er riktig å frata foreldrene omsorg for barna og plassere barna i fosterhjem, kan de ikke ta denne beslutningen selv. Saken må fremmes for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Det er ikke barneverntjenesten selv som bestemmer at foreldrene mister omsorgen.
En sak om omsorgsovertakelse innledes ved at kommunen ved barneverntjenesten utarbeider en begjæring om tiltak, som sendes fylkesnemnda. Denne begjæringen inneholder en redegjørelse av sakens faktum og barneverntjenestens vurderinger og ønske for barna.
Fylkesnemnda skal så sørge for at det blir oppnevnt advokat for de private parter. Advokaten skal omgående gjøres kjent med barneverntjenestens begjæring om tiltak med vedlagte dokumenter, og gis frist for å komme med tilsvar på vegne av foreldrene. I dette tilsvaret er det foreldrenes syn på saken som skal komme frem.
Forhandlingsmøte før eventuelt vedtak om omsorg
Før vedtak treffes skal det holdes et forhandlingsmøte, og fylkesnemnda innkaller partene til dette møtet. Fylkesnemndas møter holdes for lukkede dører. Et slikt møte minner mye om en hovedforhandling i retten; partene får anledning til å forklare seg og det kan føres bevis; dokumenter og vitner.
I den enkelte sak skal fylkesnemnda bestå av nemndsleder, ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det fagkyndige utvalg. De private parter møter med sin advokat. Barneverntjenesten skal som hovedregel være representert ved advokat.
Barn skal gis anledning til å uttale seg
Et barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg, før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Fylkesnemnda oppnevner egen talsperson for barn under 15 år. Denne personen vil snakke med barnet om saken og videreformidle barnets syn på saken til nemnda og partene.
Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende, dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Barnet får da oppnevnt egen advokat.
Fylkesnemnda treffer vedtak snarest mulig og senest to uker etter at forhandlingsmøtet ble avsluttet, med mindre dette ikke er praktisk mulig. Vedtaket sendes advokatene, som deretter informerer sine klienter.
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Fristen for å reise søksmål er en måned fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket.