Avtale om skifte var ikke inngått - begjæring om offentlig skifte tatt til følge

---

Selv om det ikke stilles formkrav til en skifteavtale, må det være klart at det er enighet mellom partene før avtalen kan anses inngått og oppgjøret gjennomført.

Avtalefrihet

Hovedregelen ved et skilsmisseskifte er avtalefrihet. Dette følger av ekteskapsloven § 65. Etter denne bestemmelsen står partene helt fritt til å inngå avtale om skiftet. Avtalen kan ha et annet innhold enn om man skifter i henhold til lovens bestemmelser om hva som skal skje på et skilsmisseskifte. Det betyr blant annet at partene helt eller delvis kan avtale velge å se bort fra deres skjevdelingskrav. Men dersom en avtale om skifte virker urimelig overfor en av partene kan den settes ut av kraft som ugyldig. Les mer om lemping av skifteavtaler her.

Ingen formkrav

Ekteskapsloven stiller ingen formkrav for avtaler om skifte. Dette sammen med en vid avtalefrihet kan enkelte ganger medføre misforståelser og uklarhet og det kan oppstå uenighet om avtale faktisk er inngått. Den ene parten kan for eksempel være av den oppfatning at partene er enige og at oppgjøret er avsluttet. Den andre parten kan på sin side mene det motsatte og vise til at det ikke foreligger noen avtale.

Var avtale om skifte var inngått

Osloadvokatene hadde nylig en sak hvor spørsmålet nettopp var om skifteavtale var inngått. Osloadvokatene representerte konen som hevdet at avtale ikke var inngått og krevde offentlig skifte. Mannen hevet imidlertid på sin side at skifteoppgjøret var avsluttet privat og at de hadde inngått en avtale om dette.

Konen begjærte offentlig skifte

Partene ble mot slutten av 2012 enige om samlivsbrudd. Mannen ble boende i deres felles leilighet. Han tok opp et lån på 1,5 millioner kroner som han utbetalte til konen som kjøpte seg en egen leilighet. Det gikk så en god stund før det oppsto uenighet om fordeling av deres felles eiendeler. Mannen la da frem et avtaledokument som han hevdet bekreftet en muntlig avtale mellom partene. Han anførte på denne bakgrunn at skiftet var avsluttet. Av dokumentet fulgte det at konen sammen med 1,5 millioner kroner også hadde en del av deres hytte verdt 1 million kroner. Konen bestred at det var enighet om denne avtalen og begjærte offentlig skifte.

Over to år siden skilsmissen

Retten fant lite som kunne støtte mannens oppfatning om at muntlig avtale var inngått før avtaledokumentet var utformet. Det hadde imidlertid gått over to år før konen hadde tatt skritt for å få gjennomført et offentlig skifte. Et slikt langt tidsforløp vil ofte tale for at partene har akseptert at en avtale er inngått og oppgjøret er avsluttet.

Ikke enighet om oppgjøret

Etter bevisføringen for retten ble det klart at det i den mellomliggende tiden hadde vært uenighet og diskusjoner mellom partene om delingen uten at det hadde ført til noe endelig resultat. retten uttalte videre at utbetalingene fra mannen ikke kunne medføre at endelig oppgjør var gjennomført. Heller ikke kunne det at mannen hadde betjent lånet medføre at det var inngått en fullstendig avtale om skifte.

Skjevhet mellom partene

Det ble videre brakt på det rene at boet hadde en nettoverdi på minst 6-7 millioner kroner. Dersom konen skulle utløses med 1,5 millioner og 1 million i andel av hytta, ville dette innebære en så stor skjevhet mellom partene at det ville tale mot å anse dette som et endelig oppgjør og videre mot at konen hadde godtatt dette oppgjøret. Det var også på det rene at begge parter hadde ulike skjevdelingskrav. Retten uttalte at når forhold av slik betydning ikke var avklart, talte det med tyngde mot at avtalen kunne legges til grunn for endelig oppgjør. Retten fant det ikke tilstrekkelig godtgjort at partene inngikk endelig avtale om skifte av fellesboet. Begjæringen om offentlig skifte ble med det tatt til følge.