Kjøper kan ha direktekrav mot yrkesutøvere på selgers side
Når du som privatkjøper opplever feil og mangler ved bruktgjenstander, er det naturlig å rette kravet direkte mot han som solgte deg tingen. Dersom tidligere eier har inngått avtaler om reparasjon eller annen utbedring av tingen som du senere kjøper: Kan du rette direkte krav mot verkstedet som foretok utbedringen?
Hva saken gjaldt
I en nylig avsagt dom fra Høyesterett, inntatt i Rt. 2018 s. 648, ble det inngått en bindende avtale om kjøp av bruktbil (Suzuki) mellom en privatperson og gjenlevende i et dødsbo.
Tre år før Suzukien ble solgt, hadde den senere avdøde eieren fått hjelp av et bilverksted til å fikse registerreimen. En stund etter kjøpet havarerte bilen. Det var en bolt i tilknytning til registerreimen som var brukket i to og som forårsaket havariet.
Kjøperen hadde etter dette alternativet om å rette mangelskravet mot dødsboet, eller til verkstedet som hadde foretatt reparasjonen. Han valgte det siste, men ble ikke hørt med at mangelskravet kunne rettes mot dem.
Nesten lovtomt område
Det er verd å merke seg at tvisten gjaldt et bruktbilkjøp mellom to private personer. Man sto dermed ikke overfor et kjøp hvor en av partene handlet som ledd i næringsvirksomhet på en slik måte at forbrukerkjøpsloven kom til anvendelse.
Hvis forbrukerkjøpsloven hadde regulert forholdet, ville fkjl. § 35 fjerde ledd lett kunne ført til at verkstedet måtte erkjenne ansvar for mangelen før saken ble prøvd i retten:
Forbrukeren kan på samme vilkår som i første til tredje ledd gjøre sitt krav som følge av en mangel gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med selgeren eller tidligere ledd har utført arbeid på tingen.
Bilverkstedet ville dermed hatt et indirekte ansvar for bilens tilstand selv om den hadde blitt solgt videre. Avtalen med reparatøren kan være inngått før kjøpet, f.eks. som en avtale om fast service, men også direkte knyttet til avhjelp av en påberopt mangel. Dermed ville forbrukerkjøpsloven ha regulert denne tvisten dersom selger var en næringsdrivende.
Utgangspunktet for tvisten ble i stedet kjøpsloven § 84. Men siden denne kun gjelder for krav mot tidligere salgsledd eller yrkessalgsledd og dermed forutsatte at det forelå omsetning mellom selger av bruktbilen og en tidligere eier, kunne ikke tvisten løses med direkte anvendelse av kjøpsloven § 84 heller.
Saken måtte dermed avgjøres etter kjl. § 84 i kombinasjon med mer ulovfestede prinsipper som var skapt i domstolene.
Beskyttelsesverdig interesse i å motsette seg kravet?
Slik vi forstår Høyesterett, var det imidlertid god dekning i rettskildene for at kjøperen i denne saken hadde et direktekrav også mot verkstedet:
For private parter er det en fordel om krav kan rettes mot profesjonelle parter, uten å gå veien om et privat mellomledd. For en privat selger kan et slikt krav innebære belastninger og økonomiske bekymringer. Ved direktekravsadgang kan kravet dessuten rettes dit det hører hjemme, og dermed være ressursbesparende.
Videre ble det i den konkrete begrunnelsen lagt vekt på at bilverkstedet ikke hadde noen beskyttelsesverdig interesse i å motsette seg kravet fra kjøperen i dette tilfellet.
Jeg kan heller ikke se at verkstedet kommer dårligere ut ved at direktekrav tillates, enn det verkstedet måtte regne med da det påtok seg å reparere bilen. Det ville være en uberettiget berikelse om verkstedet skulle slippe å dekke sitt mangelsansvar fordi bilen ble videresolgt. Det har dessuten en egenverdi at [kjøper] ikke må rette kravet sitt mot dødsboet eller enken, men kan forholde seg direkte til verkstedet.
Konklusjonen til Høyesterett ble dermed at kjøperen av Suzukien hadde et direktekrav mot verkstedet som hadde utbedret registerreimen.
Har du kjøpt en bruktbil med mangler?
Vi erfarer at det årlig inngås mange bruktbilkjøp der kjøper er usikker på hvor et mangelskrav hører hjemme. Ta kontakt med en av våre eksperter på bruktbil. Osloadvokatene kan bil og hjelper deg i din sak!