Veirett over naboens eiendom

---

Nylig avsa lagmannsretten dom i en sak hvor spørsmålet var om en eiendom hadde veirett over naboens eiendom.

Partene i saken var to naboer som var uenige om bruksrett til en vei. Klageren var den innerste eiendommen. Klageren reiste sak da naboen bygget en utebod som delvis stengte for området der klager mener å ha veirett. Klager anførte at hennes eiendom har bruksrett på veien som gikk over naboens tomt. Naboen var uenig med klager og saken gikk for lagmannsretten i 2021.

Veien var brukt over en lang tid

Partene var enige om at klager hadde gangrett over naboens eiendommen. Dette var den eneste adgangen til eiendommen. Partene var derimot uenige om klageren hadde rett til å bruke veien til nyttekjøring.

Klagerens eiendom hadde siden 1949 hatt en rett til å kjøre med hest og kjerre over naboens eiendom. På dette tidspunktet var det ingen biler på stedet. I tiden utover hadde de daværende beboerne sammen utbedret veien og bygget en myr for å hindre at veien skulle rase ut. Lagmannsretten fant det klart at det på dette tidspunktet var en bruksrett for klagers eiendom som innebar å kjøre hest og kjerre på veien.

I tiden nærmere 2000 ble veien brukt til å frakte varer av en viss størrelse i forbindelse med oppussing og sykehustransport. Etter lagmannsrettens syn var denne utviklingen av veiretten  i «samsvar med tida og tilhøva», jf. servituttloven § 2 andre ledd. Veiretten omfattet derfor en rett til nyttekjøring med bil og mindre maskiner i forbindelse med vedlikehold av eiendommen. Retten omfattet ikke en rett til daglig bilkjøring eller parkering. Veiretten var derfor svært begrenset og ble ikke ansett som urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboene.

Hadde veiretten falt bort?

Naboen hevdet at dersom klageren hadde en veirett til eiendommen hadde denne retten falt bort da naboen overtok eiendommen, siden veiretten ikke var tinglyst eller hadde rettsvern. Utgangspunktet er at rettigheter som har hevdet rettsvern ikke faller bort ved ny eier av eiendommen, jf. tinglysingsloven § 21 andre ledd.

Lagmannsretten konkluderte med at veiretten ikke hadde falt bort som følge av at eiendommen hadde skiftet eier. Veiretten var brukt sammenhengende fra 1949 til 2005 uten innsigelser. Det ble først anført at det ikke fantes en veirett i 2017. Klagerens eiendom hadde derfor hevdet rettsvern mot ekstingvering for veiretten.

Veirett og saksomkostninger

Lagmannsretten konkluderte med at klageren hadde veirett over naboens eiendom og at naboen måtte dekke klagerens saksomkostninger, tilsvarende ca. 350 000 kroner.

Har du tvist om veirett eller andre spørsmål?

Ta kontakt med Osloadvokatene. Vi har lang erfaring saker om veirett og andre nabo- eller eiendomstvister.

Ofte er slike advokatkostandene ved slike tvister dekket gjennom din innboforsikring. Vi hjelper deg alltid å undersøke og det påløper ingen utgifter før vi er enige om et oppdrag.

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.