Måtte betale erstatning for rettstridig utnyttelse av forretningshemmelighet

---

Etter endt arbeidsforhold kan det være mye kunnskap du har opparbeidet deg som vil gi deg en fordel i en ny stilling. Men hvor stor del av kunnskapen du har lært er en del av tidligere arbeidsgivers forretningshemmelighet? Lagmannsretten tok nylig stilling til en lignende sak.

Mannen var ansatt i et selskap som spesialiserte seg på presisjonsboring for gruveselskaper. Mannen var sentral i utarbeidelsen av en presisjonsdrill som kunne styres dit operatøren selv ønsket. Produktet var helt unik og selskapet var det eneste på markedet som solgte en slik drill.

Etter sitt engasjement i selskapet startet mannen sitt eget selskap. Det viste seg senere at mannen hadde laget sin egen drill, som på mange måter var lik den opprinnelige drillen. Selskapet gikk til sak mot sin tidligere arbeidstaker med krav om at mannen måtte slutt å selge sin drill og at selskapet hadde krav på erstatning fra mannen.

Mannen var uenig og vant frem i tingretten med sitt syn. Selskapet anket til lagmannsretten som avsa sin dom i slutten av 2020.

Forbud mot rettstridig utnyttelse av forretningshemmelighet

Spørsmålet for lagmannsretten var om mannens nye selskap hadde utnyttet selskapets forretningshemmeligheter.

Det rettslige utgangspunktet er at de forretningshemmeligheter som er opparbeidet gjennom blant annet arbeidsforhold ikke må «rettstridig utnyttes», jf. markedsføringsloven § 28. Bestemmelsen i markedsføringsloven er nå videreført i forretningshemmelighetsloven, men forhold som oppstod før loven trådte i kraft løses etter de gamle bestemmelsene i markedsføringsloven.

For lagmannsretten var hovedspørsmålene om kunnskapen til mannen var omfattet av selskapets «forretningshemmeligheter» og om mannen hadde «rettstridig» utnyttet seg av disse hemmelighetene.

Kunnskapen om drillen var forretningshemmelighet

På den ene siden uttalte den sakkyndige i retten at selv om begge produktene var bygget på samme konsept og hadde betydelige likhetstrekk, hadde produktene to ulike utviklingsløp. Teknikken som var brukt i drillene bygget også på allment kjent teknikk.

Selskapet anførte at det var summen av mannens kunnskap som utgjorde det en forretningshemmelighet. Lagmannsretten var klar på at summen av kunnskap kan utgjøre en forretningshemmelighet, men at det skal en del til.

Lagmannsretten konkluderte med mannens kunnskap utgjorde en forretningshemmelighet. Kunnskapen stammet fra flere års prøving og feiling. Kunnskapen hadde videre blitt forsøkt hemmeligholdt av selskapet.

Rettstridig utnyttelse

Vurderingen av om selskapet forretningshemmelighet hadde blitt rettstridig utnyttet måtte avgjøres etter sakens konkrete forhold. Det måtte foretas en avveining mellom hensynet til vernet av bedriftshemmeligheter og hensynet til å spre informasjon for innovasjon og mulighetene for videre karriere for tidligere arbeidstakere.

Etter lagmannsrettens syn forelå det ikke noe direkte gjenbruk av informasjon fra selskapet, ettersom produktene hadde vært gjennom forskjellige utviklingsløp. Det som var avgjørende for lagmannsretten var at mannens nye selskap hadde hatt et langt mer effektivt utviklingsløp. Dette kom av mannens kunnskaper fra selskapet og oversteg det som måtte antas å være alminnelig fagkunnskap.

Lagmannsretten konkluderte da med at selskapets forretningshemmeligheten hadde blitt rettstridig utnyttet av mannen.

Erstatning

Mannen ble i solidaritet med sitt nye selskap dømt til å betale erstatning til sin tidligere arbeidsgiver på 5 millioner.

Har du en lignende sak?

Ta kontakt med Osloadvokatene. Vi har lang erfaring med å representere arbeidsgivere og tidligere arbeidstakere. I krevende saker som spørsmål om forretningshemmeligheter kan det være avgjørende med bistand fra en dyktig advokat for å vinne frem med ditt krav.

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak. Det påløper ingen kostander før vi er enige om et oppdrag.