Samvær og samværssabotasje

---

Samværsretten oppstår for barn og foreldre i kraft av den biologiske tilknytningen, og barnets rett til samvær med begge foreldrene er ansett å være viktig for barnets utvikling og identitetsfølelse. Hovedregelen i barneloven § 42 er derfor at barnet har rett til samvær med den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos. Denne samværsretten gjelder uavhengig av om foreldrene tidligere har vært gift, og uavhengig av om de tidligere har bodd sammen.

Utgangspunktet er avtalefrihet

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. Etter et samlivsbrudd kan det imidlertid være vanskelig å bli enige om en løsning som begge parter er tilfreds med. I de tilfeller foreldrene ikke klarer å komme til enighet på egenhånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan saken bringes inn for domstolene.

Domstolen vil fastsette det konkrete samværsomfanget på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering

Dersom en av partene bringer saken inn for domstolen vil retten fastsette det konkrete samværsomfanget på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering, i lys av hva som vil være til det beste for barnet.

Begge foreldrene har en plikt til å bidra til at samvær skal gjennomføres i tråd med dommen

Etter at domstolen har avsagt dom i saken eller partene har inngått et rettsforlik, har begge foreldrene en gjensidig plikt til å legge til rette for at samvær skal gjennomføres i tråd med det som følger av dommen eller rettsforliket.

Tvangsfullbyrdelse av samværsretten

I de tilfeller samværet ikke gjennomføres i tråd med det som følger av dommen eller rettsforliket, kan samværsforelderen kreve tvangsfullbyrdelse av samværsretten. Etter dagens regelverk er tvangsmiddelet ved samboersabotasje ileggelse av tvangsbot, og etter barneloven § 65 kan samværsforelderen kreve at tingretten fastsetter tvangsbøter som bostedsforelderen ilegges hver gang samvær ikke blir gjennomført.

Partene vil som regel få mulighet til å uttale seg om saken

Før domstolen tar stilling til kravet om tvangsbøter, vil begge foreldrene som regel få mulighet til å uttale seg om saken. En sak om tvangsfullbyrdelse av samværsordningen vil imidlertid ikke innebære en ny behandling av samværsspørsmålet. Retten vil kun behandle de spørsmål som er relevante for spørsmålet om tvangsfullbyrdelse.

Tvangsbøter vil ikke fastsettes i de tilfeller oppfyllelse av samværsretten er umulig

Etter barneloven § 65 tredje ledd skal det ikke fastsettes tvangsbøter i de tilfeller oppfyllelse av samværsretten er umulig. Hvilke situasjoner som er å anse som umulig må vurderes konkret, men tilfeller på når oppfyllelse typisk vil være umulig er i de situasjoner barnet blir utsatt for vold eller alvorlig psykisk belastning ved gjennomføring av samvær. I de tilfeller samvær ikke kan gjennomføres på grunn av forhold utenfor partenes kontroll, slik som for eksempel togstans eller kansellert fly, vil dette også være umulig i lovens forstand.

Ved samværssabotasje er utgangspunktet tvangsbøter

I de tilfeller en av foreldrene begår samværssabotasje, og parten ikke kan vise til gode grunner for at samværet ikke gjennomføres, er det klare utgangspunktet at vedkommende skal ilegges tvangsbøter hver gang samvær ikke blir gjennomført.

Har du behov for bistand i en sak om samværssabotasje?

Ta gjerne kontakt på mail eller telefon dersom du har behov for bistand i forbindelse med en sak om samværssabotasje.