Var samboeravtalen om sameie i boligen gyldig?

---

To samboere hadde inngått avtale om at boligen som mannen tok med inn i forholdet skulle eies likt av begge. Ved mannens død reiste livsarvingene sak mot kvinnen. Saken gikk for Høyesterett i 2007.

Paret var samboere fra 1998 og til mannens død i mars 2005. De hadde inngått en samboeravtale som i hovedsak ga kvinnen rett til halvparten av boligen. Mannen eide boligen fra før samboerforholdet startet. Da partene inngikk samboerskap ble boligen brukt som felles bolig frem til forholdets opphør. Ved mannens død oppstod det tvist mellom livsarvingene og kvinnen. Livsarvingene mente at overføringen av boligen til kvinnen var dødsdisposisjon og at den krenket deres pliktddelsarv. De hevdet at overføringen ikke hadde noen realitet for deres far mens han var i live.

Enkelte begrensninger i avtalefriheten

Utgangspunktet for samboere er at de står fritt til å lage avtaler om blant annet eierforhold og samboerforholdets opphør. Det er ingen krav til form eller innhold.

Noen begrensninger gjelder allikevel for samboere. Dersom en samboeravtale inneholder en dødsdisposisjon, en bestemmelse om hva som skal skje med for eksempel formue eller bolig ved en parts død, må avtalen ha testaments form og samtidig ikke krenke livsarvingenes pliktdelsarv, jf arveloven § 35.

Ved livsdisposisjoner kan samboere fritt råde over egne midler, uten begrensninger. For at overførselen skal bli ansett som en livsdisposisjon, må den ha hatt realitet for partene i live. Det er ikke nok at det formelt er inngått en avtale om overførsel av boligen mens partene er i live.

Avtalen hadde realitet for partene i live

Høyesterett fant det ikke avgjørende at avtalen manglet formell gjennomføring. Paret hadde valgt å ikke tinglyse avtalen for å spare dokumentavgift. Det var også liten risiko for kreditorpågang siden ingen av dem hadde annen gjeld enn den som var knyttet til boligen. Det kunne heller ikke være avgjørende at kvinnen ikke hadde ført opp boligen i selvangivelsen så lenge overføringen hadde klare virkninger for mannen.

Mannen fortsatte å betale renter og avdrag på boligen, dette var i tråd med avtalen og talte ikke for at overførselen var en dødsdisposisjon.

Avtalen hadde som formål å stryke samboerskapet. Det ble etablert en ordning som var tilpasset en felles og integrert økonomi mellom partene. Avtalen gjorde det også mulig for kvinnen å investere i boligen uten risiko for å ende på bar bakke. Hvis ikke avtalen ga henne sameierett ville hun ikke dra nytte av sin investeringen, eller potensiell verdistigning, ved samlivets opphør.

For mannen fulgte det ikke bare med fordeler ved avtalen, men også forpliktelser. Mannen forpliktet seg til å betale ut kvinnens del ved et potensielt samlivsbrudd. Også dersom hun skulle falle fra først, ville mannen være nødt til å betale ut kvinnens del til hennes arvinger.

Avtalen be ansett som gyldig og overførselen var dermed en livsdisposisjon. Kvinnen fikk beholde sin halvpart i boligen, som fulgte av avtalen.

Har du en lignende sak?

Ved oppløsningen av samboerforhold kan du ha krav på fri rettshjelp. Hos Osloadvokatene hjelper vi deg undersøke om du har krav på fri rettshjelp og gir deg en uforpliktende evaluering av din sak. Ta kontakt med oss i dag.