Retten til dekning av sakskostnader ved endring av forvaltningsvedtak
Sivilombudsmannen avga nylig en uttalelse om når en part har krav på å få dekket sakskostnader ved forvaltningsvedtak etter forvaltningsloven § 36. Uttalelsen kan være prinsipielt viktig.
Strid om gebyr på kr. 700 000,-
Saken gjaldt mer konkret tvist om et gebyr som hadde blitt ilagt i forbindelse med oppføring av et næringsbygg. Oslo kommune hadde gitt rammetillatelse til tiltakshaver for å oppføre et bygg med kontorer og lager. Samtidig med dette påla kommunen tiltakshaver å betale kr. 700 000,-. Tiltakshaver mente gebyret var for høyt og søkte om reduksjon.
Gebyret ble redusert etter klagebehandling
Kommunen behandlet tiltakshavers søknad i første instans. Kommunen fastholdt størrelsen på gebyret og sendte søknaden videre til klageinstansen, herunder Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen opprettholdt i utgangspunkt gebyret, men etter at Sivilombudsmannen avga en uttalelse, ble vedtaket opphevet og sendt tilbake til kommunen for fornyet behandling. Tiltakshaver fikk etter dette delvis medhold og gebyret ble redusert.
Tiltakshaver fikk dekket sine saksomkostninger i forbindelse med opphevelsen av vedtaket
Forvaltningsloven § 36 første ledd lyder som følgende:
Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.
En part som har fått endret et vedtak til gunst har etter dette krav på å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med klagebehandlingen. Tiltakshaver søkte etter dette om erstatning for sakskostnader ved forvaltningsvedtak, herunder saksomkostningene han hadde hatt ved opphevelsen av vedtaket og den fornyede behandlingen i første instans. Tiltakshaver mente både opphevelsen og vedtaket om gebyrreduksjonen var en endring til gunst for han.
Uenighet om kostnadene i forbindelse med fornyet behandling hos førsteinstansen kunne dekkes
Det oppsto imidlertid uenighet om tiltakshavers kostnader fra den fornyede behandlingen hos førsteinstansen, hvor tiltakshaver fikk delvis medhold, skulle dekkes. Fylkesmannen anførte at tiltakshaver allerede hadde fått disse kostnadene dekket i forbindelse med opphevelsen av det opprinnelige vedtaket. Sivilombudsmannen ble brakt inn på banen for å avgi en uttalelse om spørsmålet.
Sivilombudsmannen uenig med forvaltningen – også utgiftene fra fornyet behandling kunne dekkes som sakskostnader ved forvaltningsvedtak
Sivilombudsmannen var ikke enig i Fylkesmannens tolkning. Det ble vist til at det var forvaltningen i første omgang som hadde gjort en feil, og at dette var noe parten ikke skulle lastes for. Så lenge den fornyede behandlingen endte med et vedtak som stilte parten i en bedre rettsstilling enn det opprinnelige vedtaket gjorde, var vilkåret om endring til gunst oppfylt.
En part er etter dette altså ikke avskåret fra å få dekket sine kostnader i forbindelse med fornyet behandling i førsteinstansen, selv om parten allerede har fått kostnader dekket fra klageinstansens opphevelse av det opprinnelige vedtaket.
Ønsker du å påklage et forvaltningsvedtak?
Har du mottatt et forvaltningsvedtak du mener er uriktig og du vil påklage? Ta kontakt med Osloadvokatene. Vi har lang og bred erfaring med klagesaker mot forvaltningen. I tillegg vil vi søke om dekning av dine sakskostnader ved forvaltningsvedtak, dersom vedtaket endres til gunst for deg i tråd med forvaltningsloven § 36.
Les mer om eksempelvis denne saken, hvor vår advokat påklaget et avslag fra NAV og sørget for at klienten fikk arbeidsavklaringspengene han hadde krav på:
https://osloadvokatene.no/erstatning/nav/aap-innvilget-etter-klage-til-nav/