Barnevernet refset av Fylkesmannen

---

Barnevernet hadde fattet et vedtak om hjelpetiltak hvor det heftet en rekke feil. Advokat Tina Carlsen ved Osloadvokatene klaget vedtaket inn for Fylkesmannen og fikk medhold i at det forelå flere grove brudd på både barnevernloven og forvaltningsloven.

Jenta hadde utvist utagerende atferd den siste tiden og gitt uttrykk for at hun var redd for far og halvbror. Tidligere det samme året hadde mor stanset samvær mellom far og datteren fordi datteren hadde fortalt at halvbroren hennes hadde «gjort ekle ting med henne». Mor fryktet, pga. jentas atferdsendring, at hun var blitt utsatt for vold og overgrep, og sendte dermed en bekymringsmelding til barnevernet.

Barnevernet mente jenta burde ha kontakt med sin far og halvbror

Barneverntjenesten gjennomførte samtale med mor og med jenta på jentas skole, og det ble innhentet opplysninger fra skolen. Barnevernet mente etter undersøkelsen at jenta hadde blitt eksponert for en del temaer som hun ikke var egnet for, og at hun hadde blitt påvirket av sin mor. De mente videre at det var best for jenta at hun hadde kontakt med sin far og halvbror, til tross for mors bekymringsmelding.

Fattet vedtak om at mor skulle få veiledning

Etter undersøkelsen kom barnevernet frem til at det skulle fattes vedtak om råd og veiledning til mor. Vedtaket ble påklaget av Osloadvokatene på vegne av mor, og brakt inn for Fylkesmannen til klagebehandling.

Feil ved undersøkelsen

Fylkesmannen fant at det forelå flere feil både i saksforberedelsen og ved selve utformingen av vedtaket. Barnevernet hadde blant annet ikke utformet en plan i forbindelse med undersøkelsen. Fylkesmannen mente at dette ga undersøkelsen preg av å være lite planmessig og uforutsigbar. Fylkesmannen hadde heller ikke mottatt noen dokumentasjon på at barneverntjenesten hadde snakket med far eller innhentet opplysninger om fars omsorgsevne, ei heller foretatt noe hjemmebesøk. Dette var kritikkverdig.

Det ble uttalt at barneverntjenesten burde ha snakket med far og i større grad undersøkt forhold ved fars omsorgsevne og selve grunnlaget for mors bekymring. Det burde blitt innhentet flere opplysninger fra flere instanser tilknyttet jenta og familien før undersøkelsen ble avsluttet. Barneverntjenesten burde også ha snakket mer med jenta og sørget for at hun fikk medvirke i større grad. Mor burde også ha blitt mer involvert i undersøkelsen og det var kritikkverdig at hun ikke på forhånd ble informert om barnevernets samtale med jenta på skolen. Disse forholdene medførte at barnevernet ikke hadde foretatt en tilstrekkelig og forsvarlig undersøkelse av bekymringen. Det forelå dermed brudd på barnevernloven § 1-4 og § 4-3 samt forvaltningsloven §17 og § 18.

Feil ved vedtakets utforming

I vedtaket fremgikk det at barneverntjenesten oppfattet saken som kompleks og at det heftet usikkerhet rundt hva som var hva. Videre stod det at barneverntjenesten stilte spørsmål ved om jenta var utsatt for overgrep og om hun var under påtrykk fra mors påvirkning. Barneverntjenesten mente at mor trengte veiledning for å styrke sine foreldreferdigheter, herunder skjerme jenta for egne bekymringer.

Fylkesmannen konstaterte at det ikke fremgikk av vedtaket hvilke synspunkter jenta hadde i forhold til valg av tiltak. Det fremgikk heller ikke i tilstrekkelig grad hva som var barnevernets vurdering av hva som var jentas beste. Dette utgjorde brudd på barnevernloven § 1-4 og forvaltningsloven § 25. At vedtaket heller ikke presiserte nærmere hva råd og veiledning innebar, var også et brudd på forvaltningslovens krav til utforming av vedtak.

Vedtaket måtte oppheves

Osloadvokatene fikk medhold i sitt krav om at vedtaket måtte oppheves. Kommunen måtte dermed behandle saken på nytt og fatte nytt vedtak.