Barnets beste - hensynet som kan stenge for samvær

---

Med samlivsbrudd følger ofte barnefordeling. Etter loven er utgangspunktet at barnet skal ha samvær med begge foreldre. Samvær med begge foreldre vil ofte samsvare med hensynet til barnets beste, men ikke alltid.

Barnets beste er et bærende prinsipp i barneretten Utgangspunktet er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Har barnet fast bosted hos den ene forelderen skal barnet derfor som hovedregel også ha samvær med den andre forelderen. Det følger av barnelova § 42. Bestemmelsen oppstiller en rettighet for barnet og foreldrene har et likestilt ansvar for å sikre etterlevelsen av denne.

Dette utgangspunktet er imidlertid ikke absolutt. Etter barnelova § 43 første ledd skal retten avgjøre at det ikke skal være samvær dersom det ikke er til barnets beste. Det må imidlertid foreligge tungtveiende grunner før samvær ikke anses å være til barnets beste. Dette kan være alt fra manglende tilstedeværelse til overgrep, forsømmelse, manglende omsorsgsevne o.l.

Fraværende far fikk ikke samvær med døtrene

Tingretten avsa nylig dom i en sak der det ble besluttet at far ikke skulle ha samværsrett med sine to døtre. Døtrene var henholdsvis 6 og 8 år gamle og hadde ikke hatt kontakt med faren på fire år. Retten la til grunn at døtrene manglet enhver tilknytning til far. Det ble blant annet lagt vekt på at fars fravær fra døtrene de siste fire årene var selvforskyldt. I tillegg virket døtrene godt tilpassede, aktive, interesserte og trygge. De hadde klart seg bra til tross for farens fravær. At mor var ressurssterk, kjærlig, godt utdannet og med god omsorgskapasitet fikk også betydning. Videre hadde døtrene gitt uttrykk for at de ikke ønsket kontakt med far, noe retten fant grunn til å legge vekt på ettersom det ville være vanskelig for far å opparbeide tillit igjen.

Retten besluttet derfor at det ville være til barnas beste at far ikke fikk samvær med døtrene og ga mor medhold.

Reell fare for barnebortføring hindret samvær med sønnen

Lagmannsretten besluttet i en sak fra 2017 å ikke gi far samvær med sønnen. Barnets beste var igjen vurderingstema. Det forelå blant annet en reell og aktuell fare for barnebortføring og politiet hadde i den forbindelse fattet et beskyttelsestiltak om sperret adresse for mor. Lagmannsretten vektla også at barnet var i en sårbar situasjon og at samvær med far var egnet til å forstyrre barnets positive utvikling. Mor fikk derfor medhold i kravet om at far ikke skulle ha samvær.

Barnets beste sett i lys av barnets ønsker

Det følger av barnelova § 31 at barnet har medbestemmelsesrett i saker om personlige forhold. Ved samværsvurderingen vil derfor barnets ønsker være et sentralt moment. Barnets mening får større vekt jo eldre barnet er. Det følger av rettspraksis at retten ofte er tilbøyelig til å legge stor vekt på det barnet selv ønsker.

Har det oppstått problemer med gjennomføringen av samvær?

Osloadvokatene har lang erfaring med samværsrett og tvangsfullbyrdelse. Vi bistår deg hvis det oppstår problemer i forbindelse med samvær. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg!