Er testamentet ugyldig?

---

Arveloven oppstiller bestemte regler for hvordan fordelingen av arv skal foretas. Arvelateren kan imidlertid bestemme fordelingen av hele eller deler av arven ved å skrive testament. Testamenter vil ofte ha en annen løsning enn lovens regler, noe som i mange tilfeller skaper konflikt mellom dem som er tilgodesett og dem som ikke er det.

Hva kan du bestemme i testament?

Arveloven kapittel 7 del III har regler om pliktdelsarv til livsarvingene etter arvelater. Dette er arv som arvelater ikke kan unndra seg ved testament. Arvelater kan likevel i noe grad bestemme over den konkrete fordelingen av eiendelene som skal tilfalle livsarvingene ved testament. Dersom det ikke foreligger livsarvinger står arvelater i utgangspunktet fritt til å fordele arven slik vedkommende selv ønsker ved bruk av testament. Hvis et testament bestemmer at en ektefelle ikke skal ha arverett, gjelder egne regler for dette, se arveloven kapittel 3.

Når er et testament ugyldig?

Et testament må oppfylle flere krav for å være gyldig. Her trekker dets frem noen av vilkårene som fører til ugyldighet dersom de ikke oppfylt. For det første er testamentet ugyldig hvis ikke formkravene for å opprette testament er fulgt. Et testament kan også være ugyldig hvis et testamentsvitne blir tilgodesett.

Videre er et testament ugyldig hvis testator var «sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet var gjort» jf. al. § 41. Selv om dette vilkåret er oppfylt kan testamentet likevel være gyldig hvis det er «usannsynlig» at testators sinnstilstand har hatt innvirkning på innholdet i testamentet.

Sak fra lagmannsretten

Lagmannsretten har nylig behandlet en sak som omhandlet spørsmålet om et testament var ugyldig. Testator var innlagt på sykehjem på tidspunktet testamentet ble underskrevet. Hun hadde i årene før testamentet ble underskrevet fått svært redusert almenntilstand og blitt mer og mer forvirret. Spørsmålet for retten var om dette var nok til at testamentet var ugyldig.

Tilgodeså den ene nevøen

Testator hadde ingen livsarvinger slik at hun i utgangspunktet stod fritt til å fordele arven etter eget ønske. Testamentet bestemte at den ene nevøen hennes skulle arve alt hun eide, slik at andre slektninger ikke fikk noe. Det var disse slektningene som mente at testamentet måtte være ugyldig.

Typiske tegn på alvorlig demens

I månedene før testamentet ble underskrevet hadde kvinnen hatt stadig større bistand fra hjemmesykepleien før hun ble lagt inn på sykehjem få dager før signeringen av testamentet. I journalen hennes stod det bl.a. følgende:

Pas er forvirret/uklar – ikke orientert for hverken tid el. sted. Trodde det var julaften i dag.

Pas svært uklar og forvirret. Hun skulle sende mat til søsteren med posten og selv skulle hun ta bussen til Oslo.

Pas er meget forvirret og snakker for det meste helt uforståelig. Innimellom kommer det vanlige ord.

Legen ved sykehjemmet hun ble innlagt på mente at hun hadde typiske tegn på alvorlig demens. Han mente det ikke var avgjørende at pasienten ikke hadde blitt diagnostisert med demens. Han viste til at det er sjelden det foretas diagnostisering av demens for sykehjemspasienter, siden de uansett får døgnkontinuerlig oppfølging og demens uansett ikke kan helbredes.

Testamentet var ugyldig

Etter dette mente retten at det var klart at testator var i høy grad sjelelig svekket når testamentet ble signert. Lagmannsretten mente videre at det ikke var usannsynlig at testators sinnstilstand hadde hatt innvirkning på innholdet i disposisjonen. Testamentet var dermed ugyldig.

Trenger du bistand i en arvesak?

Vi anbefaler deg å bruke advokat i arvesaker. Det er relativt kompliserte regler og det er viktig at alt går riktig for seg. Vi kan bistå både deg som lurer på hvordan du kan fordele arven din og deg som trenger bistand med et arveoppgjør både med og uten testament. Våre advokater har lang erfaring med arverett og bistår deg gjerne. Ta kontakt i dag med din sak!