Ble påført nerveskade etter ryggoperasjon – fikk pasientskadeerstatning selv om det ikke var svikt i helsehjelp

---

Lagmannsretten har behandlet en sak som omhandlet pasientskadeerstatning for skade som ble påført som følge av en komplikasjon etter en ryggoperasjon. Lagmannsretten konkluderte med at det ikke forelå svikt i helsehjelpen, men pasienten fikk likevel erstatning.

Slett med ryggsmerter

Pasienten hadde i flere år slitt med ryggsmerter og ble i 2009 sykemeldt med diagnosen L86 Ryggsyndrom med smerteutstråling. Plagene økte våren 2010 og pasienten ble operert for spinal stenose i L3/L4. Under operasjonen fikk pasienten en rift i dura, som er hinnen som ligger rundt nervene. Etter operasjonen fikk pasienten økte smerter i både rygg og bein. Han fikk også nedsatt følelse i underlivet og manglende kontroll på urin og avføring.

Måtte opereres på nytt

Omtrent en måned etter operasjonen ble pasienten undersøkt på nytt på grunn av smertene. Det ble oppdaget at det ennå var trange forhold i ryggen hans, noe som medførte at det måtte foretas en ny operasjon. Den nye operasjonen førte til at smerteplagene i ryggen og beina ble betydelig redusert, mens de andre plagene var varige.

Vant ikke frem i NPE eller tingretten

Mannen søkte først om pasientskadeerstatning hos Norsk Pasientskadeerstatningsnemnda (NPE). NPE avslo søknaden, og mannen tok derfor saken videre til tingretten. Heller ikke tingretten fant grunnlag for å tilkjenne mannen pasientskadeerstatning. Mannen ga imidlertid ikke opp, og anket dommen inn til lagmannsretten.

Svikt i helsehjelpen?

Lagmannsretten kom til at selve operasjonen ikke kan anses som svikt i helsehjelpen. Den ble utført på en forsvarlig måte av en erfaren kirurg. Durarift er en kjent komplikasjon i slike operasjoner, og lagmannsretten la til grunn at om lag 4% av alle pasientene får slik skade under denne type operasjon.

Derimot mente lagmannsretten at sykehusets oppfølging etter operasjonen var kritikkverdig og at dette dannet ansvarsgrunnlag etter pasientskadeloven § 2 første ledd. Lagmannsretten påpekte her at det tok lang tid før pasienten fikk en ny undersøkelse. Dette var ikke i samsvar med alminnelige medisinske prinsipper og retningslinjer. Spørsmålet var imidlertid om det forelå årsakssammenheng mellom den manglende oppfølgingen og skaden som oppstod. Hvis skaden ikke kunne blitt forhindret selv om oppfølgingen hadde vært god, foreligger det ikke årsakssammenheng. Dette betyr at det ikke er grunnlag for pasientskadeerstatning. Lagmannsretten tok ikke endelig stilling til spørsmålet om det forelå årsakssammenheng i dette tilfellet, siden de uansett tilkjente erstatning på et annet rettslig grunnlag.

Erstatning uten svikt i helsehjelp

Etter pasientskadeloven § 2 tredje ledd kan en pasient få erstatning som følge av skade som har oppstått etter medisinsk behandling selv om det ikke foreligger svikt i helsehjelpen. For å kunne få pasientskadeerstatning etter denne bestemmelsen må skaden være utslag av en risiko pasienten ikke kan anses å måtte akseptere. Skadens størrelse, skadens karakter, hvilken informasjon som ble gitt til pasienten før behandlingen og alvorlighetsgraden av sykdommen/skaden som behandles, er momenter som inngår i vurderingen.

31,6% medisinsk invaliditet

Den sakkyndige for lagmannsretten hadde vurdert skaden som varig og anslått en medisinsk invaliditetsgrad på 31,6%. Til dette uttalte lagmannsretten:

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at skaden er særlig stor. Det er videre lagmannsrettens oppfatning at skaden var særlig uventet. Det dreier seg om en skade, i alle fall skade i form av vansker med avføring, som inntrer veldig sjeldent. De medisinsk sakkyndige som har uttalt seg i saken har anslått skadehyppigheten til promillenivå/under 1%.

Det var videre klart at pasienten ikke hadde fått informasjon om mulighetene for denne skaden. Det er imidlertid enighet i fagmiljøet om at skader som oppstår meget sjeldent ikke skal eller bør gis informasjon om til pasienten før inngrepet. Spørsmålet var derfor om skaden lå innenfor det som måtte aksepteres.

Fikk pasientskadeerstatning

Lagmannsretten måtte foreta en helhetsvurdering av om det forelå erstatningsgrunnlag for skaden pasienten hadde pådratt seg. Om dette uttalte lagmannsretten:

I helhetsvurderingen legger lagmannsretten betydelig vekt på at [pasienten] stod opprinnelig overfor et kurant og rutinemessig inngrep, hvor resultatet i dag er at han er påført en varig betydelig skade som det var meget liten risiko for ville inntreffe. Vurdert opp mot hans opprinnelige plager, som var av en helt annen karakter, er dette etter lagmannsrettens syn en risiko han ikke må akseptere. Lagmannsretten har etter en samlet vurdering, under en viss tvil, kommet til at vilkårene for erstatning etter pasientskadeloven § 2 tredje ledd er oppfylt.

Etter dette fikk mannen endelig pasientskadeerstatning etter mange års kamp.

Trenger du bistand i en pasientskadesak?

Osloadvokatene har lang erfaring med pasientskadesakene. Vi bistår deg å søke om erstatning hos NPE og bistår deg med å ta saken videre til tingretten hvis du skulle få avslag hos NPE. Kontakt oss i dag med din sak.