Fikk erstatning selv om det ikke forelå svikt i helsehjelp

---

Lagmannsretten avgjorde nylig en sak som gjaldt spørsmålet om en kvinne skulle ha rett til erstatning etter at hun fikk en skade som følge av en ryggoperasjon. Kvinnen hadde søkt erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, men ikke fått det innvilget. Hun klagde til Pasientskadenemnda, men fikk ikke medhold der heller. Hun var ikke enig i dette og reiste sak for domstolene for å få erstatning.

Slet med ryggsmerter i mange år

Kvinnen var utdannet sykepleier, men hadde ikke vært i arbeid på mange år. Det skyldtes at hun gjennom flere år hadde slitt med smerter i korsryggen, samt smerter fra nakken og mellom skulderbladene. Fra juletider 2008 utvidet smertene seg og ga nå utstråling ned i venstre bein. Det ble foretatt MR som viste at hun hadde venstresidig prolaps.

Ble operert tre ganger

Kvinnen ble operert første gang i juni 2009. Hun merket smertelindring umiddelbart etter inngrepet, men fikk snart tilbakefall. Hun fikk da grundig informasjon om prognose og risiko ved ny operasjon. Hun var likevel svært innstilt på å forsøke en ny operasjon. Ny operasjon ble foretatt i februar 2010. Også denne gangen merket hun en bedring etter operasjonen, men etter noen uker var smertene tilbake.

Etter denne operasjonen fikk hun nå beskjed om at ny operasjon hadde dårlige prognoser og innebar en rimelig stor sjanse for å kunne bli verre. Høsten 2010 var kvinnen likevel i utgangspunktet innstilt på ny operasjon, men denne ble utsatt grunnet andre helseplager. Høsten 2011 ble igjen mulighetene for operasjon drøftet. Smertene hadde forverret seg det siste året og kvinnen ble på nytt henvist til operasjon. Kvinnen uttrykte skepsis til operasjonen, særlig fordi hun ble forespeilet 10% sjanse for forverring. Hun ble imidlertid overtalt til å ta operasjonen, og den ble gjennomført i april 2012.

Fikk smerter i det andre beinet

Operasjonen hadde ikke noen effekt på plagene i venstre bein. Derimot opplevde kvinnen umiddelbart etter operasjonen smerter i høyre bein, noe hun aldri hadde hatt før. Det er ikke tvilsomt at smertene i det høyre beinet skyldtes operasjonen. Sannsynlig årsak til smertene var at nerveroten på høyre side enten fikk en strekk eller ble utsatt for press under inngrepet.

Forelå det «svikt» ved helsehjelpen?

Rett til erstatning etter pasientskade reguleres av pasientskadeloven § 2. Etter denne paragrafs første ledd, bokstav a) må det foreligge en «svikt» ved helsehjelpen for å kunne få erstatning. Spørsmålet i denne saken var derfor om kvinnen hadde blitt utsatt for en svikt i forkant eller under operasjonen. Lagmannsretten viste til tidligere praksis for å finne ut hva som var omfattet av «svikt». Det ble pekt på at for at det skal foreligge en svikt må noe «ha skjedd som ikke burde ha skjedd sett i forhold til de aktuelle faglige normer».

Informasjonssvikt kan også være svikt i helsehjelp

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 første ledd skal pasienter informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Om dette har Høyesterett tidligere uttalt at også svikt i å gi slik informasjon kan være «svikt» i pasientskadelovens forstand. Derfor kan mangel på informasjon om risiko og bivirkninger også gi pasienten krav på erstatning.

Det var ikke «svikt» i helsehjelpen

Lagmannsretten mente at det ikke forelå svikt i helsehjelpen kvinnen hadde mottatt. Det ble lagt til grunn at det ikke forelå noe avvik fra god medisinsk praksis. Lagmannsretten mente heller ikke at det forelå informasjonssvikt. Det var klart at kvinnen hadde fått informasjon om mulig nerveskade, men at dette ikke var spesifisert til også å gjelde høyre bein. Lagmannsretten la likevel til grunn at på det tidspunktet ikke forelå noe informasjon om en slik mulig bivirkning. Legene kunne derfor ikke gi slik informasjon. Det var derfor ikke informasjonssvikt fra legenes side. I ettertid har det fremkommet informasjon om at sannsynligheten for slik skade er så liten at lagmannsretten uansett mente at det normalt ikke ville være grunn for legene til å nevne dette spesielt.

Kan ha krav på erstatning likevel

Selv om det ikke foreligger noe svikt i helsehjelpen kan pasienten likevel ha krav på erstatning etter pasientskadeloven § 2 tredje ledd. Det er presisert at dette er en unntaksbestemmelse. For å kunne få erstatning etter denne bestemmelsen må det ha skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet. Det må heller ikke være utslag av en risiko som pasienten må akseptere.

Det må foretas en helhetsvurdering

Høyesterett har tidligere uttalt at denne regelen må brukes med forsiktighet. Det må foretas en helhetsvurdering hvor de sentrale momentene er viktigheten av inngrepet, skadehyppigheten og skadens omfang. Lagmannsretten mente at viktigheten av inngrepet ikke var spesielt sterk. Det var ikke nødvendig å gjennomføre operasjonen for å avverge ytterligere helseskade. Dette talte for at kvinnen burde ha rett til erstatning.

Skadens størrelse

Skaden ble vurdert til å gi en varig medisinsk invaliditet på 35%. Dette kom i tillegg til den allerede eksisterende skaden i det andre beinet som ble anslått til å være 15% varig medisinsk invaliditet. Lagmannsretten mente at denne prosentsatsen ikke i seg selv var til hinder for å benytte bestemmelsen og viste til andre saker hvor lavere invaliditetsgrad var ansett tilstrekkelig. Lagmannsretten mente også at det var klart at skaden som oppstod var svært overraskende, både for kvinnen og for legene på sykehuset.

Hadde krav på erstatning

Etter en helhetsvurdering konkluderte lagmannsretten med at kvinnen hadde rett til erstatning etter unntaksbestemmelsen. Lagmannsretten mente at hadde operasjonen blitt utført i dag hadde det vært nødvendig å gi informasjon om mulighetene for at en slik skade kan oppstå. Gitt kvinnens skepsis til operasjonen i utgangspunktet, la lagmannsretten til grunn at hun ville sagt nei til operasjon med denne informasjonen. Derfor mente lagmannsretten at skaden ikke var et utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Erstatningens størrelse skal utmåles av Norsk pasientskadeerstatning.