Kommunen har plikt til å forhindre mobbing på skolen

---

Ved mistanke om mobbing har skolen plikt etter opplæringsloven til å treffe tiltak. Dersom dette ikke blir gjort kan den som blir mobbet ha et erstatningskrav mot kommunen.

Utsatt for mobbing på skolen

En ungdomsskoleelev hadde gjennom tre år blitt utsatt for omfattende mobbing på skolen. Mobbingen hadde blant annet bestått av skjellsord, dytting, spredning av rykter og trusler om å bli banket opp. Jenten hadde høyt skolefravær disse årene. Hun var plaget av hodepine og annet kroppslig ubehag, men holdt seg mye hjemme også fordi hun var redd for mobberne. Hun slet med konsentrasjonen både på og utenom skolen og utviklet angst. Angsten var daglig tilstede gjennom hele ungdomsskolen.

100 % uføretrygdet

Jenten begynte på en annen videregående skolen enn mobberne og klarte av den grunn å fullføre skolegangen. Men etter fullført VGS var hverdagen preget av sykdom, angst, konsentrasjonsvansker, initiativproblemer og nedstemthet. Hun ble som følge av dette 100 % uføretrygdet.

Holdt skolen ansvarlig

Jenten krevde fastsettelsesdom for erstatning på grunn av personskade etter mobbing på skolen. Hun anførte at kommunen var ansvarlig for den skade hun var blitt påført.

Rettens definisjon av mobbing

Fra rettspraksis er mobbing blitt definert som at noen gjentatte ganger og over tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Både fysiske og psykiske handlingen omfattes. Det må videre være en viss ubalanse i styrkeforholdet mellom partene for at handlingene kan anses som mobbing.

Erstatningsrettslig lovgrunnlag

Etter opplæringsloven §§ 9a-2 og 9a-3 har skolen et ansvar for å ivareta elevenes trygghetsbehov og å sikre et godt psykososialt miljø. Skolen har videre plikt til å treffe tiltak ved mistanke om mobbing og liknende. Dersom de krav skadelidte med rimelighet kan stille til skolen er tilsidesatt, kan skolen bli erstatningsansvarlig. For at erstatningsansvar skal inntreffe kreves det ikke at det kan påvises manglende oppfølging fra en konkret ansatt. Anonyme og mindre feil fra skolenes side sett i sammenheng omfattes således også av ansvaret.

Røft miljø

Miljøet ved skolen ble av flere lærere og elever beskrevet som relativt røft. Dette gikk ikke bare ut over jenten, men også andre elever uttalte at de følte seg mobbet. Det var rapportert om hærverk og tyveri på skolen. Slosskamper hadde også oppstått. Men til tross for dette, ble det ikke utarbeidet noen konkret handlingsplan mot mobbingen. Jenten anførte at hun ikke ble hørt av skolen og at mobbingen ikke ble tatt på alvor. Hun og mobberne hadde ved enkelte anledninger blitt innkalt til rektor hvor de skulle ta hverandre i hånden og bli venner.

Skolen skal gripe inn

Det var for retten på det rene at skolen var kjent med mobbingen, men trass dette fikk mobbingen pågå over lengre tid. Skolen tok aldri konkret stilling til mobbingen. Retten uttalte at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Mistanke om mobbing på skolen skal snarest undersøkes og om nødvendig skal det direkte gripes inn. Skolen kan ikke nøye seg med at PPT-tjenesten og BUP følger opp enkelte sider av de utfordringer elevene har. Skolen skal treffe konkrete tiltak for å identifisere og irettesette mobberne. Retten kunne ikke se at slike tiltak var truffet av skolen. Etter rettens syn kunne jenten med rimelighet forvente en mer aktiv oppfølging av mobbeproblematikken fra skolen og kommunens side.

Årsakssammenhengen

Vedrørende årsakssammenhengen mellom mobbingen og jentens psykiske lidelse la retten erklæringer fra psykologer til grunn. I spesialisterklæringene ble det ansett som mer enn 50 % sannsynlig at hennes i dag psykisk betingede invaliditet skyldes belastningen på ungdomsskolen. Hun hadde utviklet kronisk angst, panikklidelse, sosial fobi og post-traumatisk stresslidelse.

Alkoholiserte foreldre

Selv om jenten hadde hatt en vanskelig oppvekst med alkoholiserte foreldre, krangling og vold og dette kan ha gjort henne mer sårbar for mobbing kunne ikke dette rokke ved den klare årsakssammenhengen mellom mobbing på skolen og hennes nåværende psykiske lidelse.

Skolen og kommunen var ansvarlig

Retten konkluderte med at skolen og kommunens forhold var så vidt vesentlig i årsaksbildet at det var naturlig å knytte ansvar til dette. Det ble ansett som sannsynlig at jentens psykiske lidelse ikke ville ha oppstått dersom skolen og kommunens ansatte hadde handlet annerledes.