Utgifter til advokat skal dekkes selv ved avslag
I utgangspunktet skal den som søker om voldsoffererstatning få dekket alle sine utgifter som følge av overgrepet. Dette inkluderer også advokatutgiftene.
Statens sivilrettsforvaltning mente at de bare skulle dekke advokatutgifter når kravet på erstatning førte frem.
Ofte utgjør advokatutgiftene i en slik sak mellom kr 20 000,- og kr 50 000,- alt etter hvor mye arbeid det er for advokaten å innhente dokumentasjon for skaden og de utgifter man er blitt påført, samt foreta kompliserte inntektstapberegninger. Det er derfor viktig for et voldsoffer å også få dekket dette. Hvis man i tillegg får avslag på erstatningen blir det ikke bedre at man på toppen av det hele sitter igjen med en advokatregning som man selv må dekke. Likevel har dette vært fast praksis hos voldsofferkontoret. Dette er utgifter man ikke ville hatt hvis man ikke hadde blitt utsatt for en skade og dessuten utgifter som er helt nødvendige når det stilles så strenge krav til å dokumentere sitt tap.
Staten sivilforvaltning forsvarte sin praksis med at
«Nemnda anser at advokatutgifter i forbindelse med voldsoffererstatningssøknad og oppfølging av søknaden er et påført økonomisk tap, som kan dekkes etter § 4. Det er en forutsetning for å kunne tilkjennes erstatning etter § 4 at søkeren oppfyller inngangsvilkårene i §§ 1 – 3. Det følger dermed av fast nemndspraksis at søker kan tilkjennes erstatning for saksomkostninger når søkeren ellers er tilkjent erstatning.»
Om den nærmere vurderingen av advokatutgifter ble det blant annet uttalt:
«Nemnda anser at advokatutgifter i forbindelse med voldsoffererstatningssøknad og oppfølging av søknaden er et påført økonomisk tap, som kan dekkes etter § 4. Det er en forutsetning for å kunne tilkjennes erstatning etter § 4 at søkeren oppfyller inngangsvilkårene i §§ 1 – 3. Det følger dermed av fast nemndspraksis at søker kan tilkjennes erstatning for saksomkostninger når søkeren ellers er tilkjent erstatning.»
Om den nærmere vurderingen av advokatutgifter ble det blant annet uttalt:
«Ved vurderingen av hvilke utgifter som anses som rimelige og nødvendige, anser nemnda at det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak, basert på sakstypen, sakens kompleksitet og hvilke poster det er søkt om. Videre har nemnda sett hen til den konkrete advokatbistanden, for eksempel om arbeidet dreier seg om sekretæroppgaver eller standardbrev i motsetning til utregninger av inntektstap.
Sivilombusmannen var ikke helt imponert over det rettslige grunnlaget for denne praksis og uttalte:
Det er en sentral forutsetning for en fungerende voldsoffererstatningsordning at voldsofre ikke hindres i å oppnå rettskrav på erstatning fordi de ikke har økonomisk mulighet til å skaffe seg nødvendig rettshjelp, jf. Innst. O. nr. 46 (2000-2001). Saker om voldsoffererstatning kan reise kompliserte faktiske og rettslige spørsmål. Pasientskadenemnda har i praksis tilkjent utgifter til juridisk bistand i saker der søkeren har hatt vanskeligheter med å forstå innholdet i sakens dokumenter, eller av andre grunner ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Det antas at tilsvarende behov kan gjøre seg gjeldende i voldsoffererstatningssaker.
Slik Statens sivilrettsforvaltning har pekt på, kan ordningen med fritt rettsråd avhjelpe noe i disse situasjonene, jf. rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 6. Rettshjelpsordningen har imidlertid mange begrensninger. Videre kan det være forskjellige grunner til at det ikke er søkt om fritt rettsråd eller at behovet for juridisk bistand overstiger det innvilgede beløpet. Det er eksempler på at nemnda har tilkjent dekning for advokatutgifter som overstiger summen gitt som fri rettshjelp, se bl.a. ENV-2013-899.
Det er vanskelig å se at nemndas praksis i seg selv er tilstrekkelig til å danne et rettslig grunnlag for å avslå advokatutgifter når voldsoffererstatningssøknaden avslås. Nemndas publiserte avgjørelser tyder på at praksisen har vedvart siden 2005, mens formuleringen av kravet om medhold har blitt stadig mer kategorisk. Det var som nevnt dissens i nemnda i 2010 og 2011.
Etter ombudsmannens syn tilsier voldsoffererstatningens forarbeider og formål at det tas utgangspunkt i alminnelige erstatningsrettslige prinsipper ved vurderingen av om advokatutgifter skal dekkes i slike saker. Reelle hensyn tilsier også at vurderingen av om det skal gis dekning for advokatutgifter, ikke beror på om utgiften var nødvendig for å få erstatning, men om den var en følge av ansvarshendelsen, og om utgiften var naturlig og berettiget i lys av sakens karakter.
Det er etter dette vanskelig å se at det er tilstrekkelige rettslige holdepunkter for erstatningsnemndas praksis om at søkeren må få medhold i det underliggende erstatningskravet for å få dekket utgifter til advokat. En fortsettelse av nemndas praksis forutsetter etter ombudsmannens mening at den gis en klarere rettslig forankring
Når ombudsmannen her sier at praksisen må ha en «klarerer rettslig forankring» som betyr det at man mener at voldsoffernemnda her ikke har tilstrekkelig hjemmel til å avslå å dekke advokatutgiftene. Å vise til egen uhjemlede praksis gjør ikke dette bedre. Her har mange lidd rettstap som følge av denne praksisen.
Har du fått avslag på voldsoffererstatning eller trenger hjelp til å søke om erstatning kan vi hjelpe deg. Vi er nok det advokatkontoret i Norge med flest advokater som har flest advokater som jobber nesten bare med voldsoffersøknader. Ta gjerne kontakt med oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.