Trær på eiendommen kan være viktig for eiendommens identitet og estetiske uttrykk
Det er ikke slik at man alltid man må finne seg i at naboen krever trær fjernet fordi de er til sjenanse for ham.
Dom i lagmannsretten
I en fersk dom fra Frostating lagmannsrett med sak nr 2014-57767 kom dette på spissen.
Ny eier på naboeiendommen krevde fem trær felt og resten beskåret etter avstandsregelen i naboloven § 3.
Kumulative vilkår, ingen interesseavveining, både vilkåret om trærnes betydning for eieren og ulempen for naboen vurderes etter objektive kriterier. Lagmannsretten kom til at det var nevneverdig om å gjøre for eieren å beholde trær som skjerming mot innsyn og bevaring av eiendommens preg.
Utgangspunktet for kravet
Det prinsipale grunnlag for kravet er naboloven § 3 første ledd. Dette er en konkret utformet spesialbestemmelse for trær. § 3 første ledd første punktum lyder slik:
«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller naturmangfoldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda».
I tillegg til avstandskravet må altså to selvstendige kumulative vilkår vurderes isolert og være oppfylt for at bestemmelsen skal gi naboen rett til å kreve trær fjernet eller beskåret:
- Trærne må påføre naboen «skade eller serleg ulempe» og
- det må ikke være «nemnande om å gjera» for eieren å ha trærne.
Ingen interesseavveining
Det skal ikke foretas noen interesseavveining mellom eieren av trærne og naboen. Dersom det først er nevneverdig om å gjøre for eieren å beholde trærne, hjelper det ikke naboen at trærne er til skade eller særlig ulempe for ham. Dersom trærne ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren, kan naboen kreve disse felt eller beskåret kun dersom de er til skade eller særlig ulempe for ham. Dersom så ikke er tilfelle, vil ikke § 3 kunne anvendes for å kreve rettingstiltak etter naboloven § 10. I så fall må dette vurderes etter den generelle skjønnsmessige regel i naboloven § 2.
Er fjerning av deler av treet tilstrekkelig?
Det kan ikke kreves felling dersom fjerning av deler av treet er tilstrekkelig til at tilstanden blir lovlig, jf. at naboloven § 3 også gjelder ved krav om beskjæring av trær. Selv om det skulle være nevneverdig om å gjøre for eieren å beholde et tre, betyr ikke det nødvendigvis at det samme gjør seg gjeldende for å beholde treet uforandret. Dette vilkår må derfor vurderes særskilt for fellingskravet og beskjæringskravet, jf. LB-2006-10808.
Var trær på eiendommen til særlig ulempe?
Partene er enige om at avstandsvilkåret i § 3, jf. forskrift om målingsmåten, er oppfylt for de fleste trærne. Partene er også enige om at naturmangfoldet ikke er et aktuelt alternativ, og at det for naboen kun gjelder spørsmål om trærne er til særlig ulempe, ikke til skade.
Konkret vurdering for hvert tre
Det må foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tre, men samtidig slik at det i forhold til spørsmålet om det blir en ulempe må foretas en samlet vurdering av den virkning trærne har for naboeiendommen. Det kreves ikke at ulempen er stor, men ikke hvilken som helst ulempe er relevant. Ulempen må være kvalifisert og reell og basert på en objektiv norm. Lovens ordlyd tilsier at det ikke skal mye til for å innfri vilkåret om trærnes betydning for eieren, men rent personlige og subjektive vurderinger skal ikke legges til grunn for avgjørelsen. Dette betyr ikke at man skal se bort fra affeksjonsmessige, ideelle eller estetiske interesser. Spørsmålet om det er nevneverdig om å gjøre å ha trærne stående skal avgjøres etter objektive kriterier. Det som teller må være noe som folk flest kan forstå og oppfatte som relevant.
God grunn til å motsette seg felling
Frostating lagmannsrett henviste til tingrettens beskrivelse av trærne:
«Utsikten fra disse boligene mot sjøen og fjellene går i sørlig retning mot saksøkers eiendom. Boligene skal ha uteområde med plen i svakt hellende terreng ned mot eiendomsgrensen til saksøktes eiendom. Saksøkte har på sin eiendom fra eiendomsgrensen ned mot sitt bolighus mange løvtrær av ulik slag, varierende høyde og alder. Da boligen ble ført på 1950-tallet var beplantningen en del av en arkitekttegnet hage. Trærne ble ikke plantet som en hekk, men sammen med de øvrige trær, fremstår disse samlet sett som tett bevokst rekke med trær, spesielt i sommerhalvåret med bladvekst. Avstanden mellom de nye boligene og saksøktes bolig er antatt til å være ca. 22 meter, og godt over 10 meter fra de nye boligene og ned til eiendomsgrensen.»
Lagmannsretten kom til at naboen hadde god grunn til å motsette seg at trærne ble felt fordi de var så viktige for eieren av tomten. Trærne ble deretter stående.
Har du spørsmål om dette med retten til å beholde et tre som er på eiendommen er du velkommen til å kontakte oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.