Startet flere nye foretak - fikk beholde trygdeytelsene
En mann fikk etter å ha opprettet flere foretak mens han mottok trygdeytelser, krav om tilbakebetaling. Lagmannsretten fant imidlertid at vedtaket om tilbakebetaling bygget på uriktig grunnlag.
Mottok arbeidsavklaringspenger
En mann født i 1959 hadde fra ung alder slitt med en rekke helseplager. Han hadde betydelige ryggsmerter og psoriasis i varierende intensitet. Han jobbet i eget tømrerfirma frem til han i 2007 ble 100 % sykemeldt på grunn av helseplagene. Han fikk i 2008 100 % rehabiliteringspenger og året etter 100 % tidsbegrenset uførestønad som senere ble erstattet med arbeidsavklaringspenger.
Opprettet nye foretak
Mens han gikk på arbeidsavklaringspenger startet han i 2007 flere nye foretak. Dette for å kunne ha mulighet til å styre sin egen arbeidssituasjon og å kunne ta ut utbytte ved siden av trygdeytelsene. Arbeidet bestod kun av administrativt arbeid. Han hadde kundekontakt i form av e-postkorrespondanse og kontraktsmøter.
Vedtak om opphør av trygdeytelsene
Da NAV Kontroll fikk rede på denne aktiviteten fattet de umiddelbart vedtak om opphør trygdeytelsene. Mannen fikk krav om tilbakebetaling av mottatte sykepenger, rehabiliteringspenger, uførestønad og arbeidsavklaringspenger. Vedtaket ble begrunnet med at han hadde hatt høy pensjonsgivende inntekt fra sine foretak i de årene han mottok ytelser fra NAV. De opprinnelige stønadsvedtakene bygget derfor på feil grunnlag og var ugyldige.
Avslag på arbeidsavklaringspenger omgjort av Trygderetten!
NAV fattet vedtak om avslag på arbeidsavklaringspenger. I klagesak mot NAV kan du få fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Trygderetten omgjorde NAVs vedtak!
osloadvokatene.no/erstatning/nav/avslag-pa-arbeidsavklaringspenger/
For høy reell arbeidsevne
Mannen påklaget vedtaket til trygderetten, men fikk ikke medhold i kravet. Trygderetten uttalte at han hadde en arbeidsevne som tilsa at han ikke hadde rett til trygdeytelsene. Retten bestred ikke hans medisinske uførhet, men mente at han hadde utvist omfattende aktivitet i sine foretak som viste en betydelig reell arbeidsevne. Omfanget av arbeidet medførte at vilkårene for trygdeytelsene ikke var oppfylt. Hans arbeidsevne tilsvarte etter trygderettens syn full stilling eller tilnærmet full stilling i den aktuelle perioden.
Vant i lagmannsretten
Mannen anket avgjørelsen til lagmannsretten. Lagmannsretten fant det klart at mannen hadde stiftet og drevet flere foretak etter at han ble sykemeldt. Men etter en samlet vurdering fant retten at det ikke var sannsynliggjort at han hadde arbeidet for de ulike foretakene i et så stort omfang som trygderetten hadde lagt til grunn. Trygderettens vurdering av samtlige vedtak bygget med det på et uriktig faktum. Mannen fikk da rett til å beholde de mottatte ytelsene på kr 900.000. Dommen er inntatt i LB-2013-059123.
Burde ha meldt fra
Lagmannsretten uttalte imidlertid at han burde ha meldt fra både om at han utførte noe arbeid for foretakene og at han opprettet og ble medeier av et nytt byggefirma mens han mottok trygdeytelser. Han hadde ikke overholdt plikten til å opplyse om relevante forhold etter folketrygdloven § 21-6. Men dette fikk ikke betydning for gyldigheten av NAVs vedtak.