Foreldrenes personlighet og evne til å gi stabilitet viktig i foreldretvister
En ti år gammel jente hadde i over seks år bodd fast hos moren. Far reiste sak om fast bosted som følge av at mor vanskeliggjorde hans samværsrett med datteren.
Selv om jenta ønsket å bo hos moren, og hadde bodd der i over 6 år, fikk far fast bosted begrunnet i at hans personlige egenskaper ville gi datteren best stabilitet.
Best for barnet, foreldrenes personlige egenskaper og stabilitet
Når retten skal vurdere hvor barnet skal bo fast, er utgangspunktet i norsk rett at man skal velge det alternativet som vil være best for barnet. Dette utgjør en konkret vurdering for det enkelte barn. Sentralt i denne vurderingen er foreldrenes personlige egenskaper og særlig deres evne som oppdrager. Foreldrenes personlige egenskaper ble utslagsgivende i Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2005 s. 682.
Mor saboterte fars rett til samvær
I denne saken hadde mor kommet med anklager om at far hadde truet henne med pistol til å underskrive avtalen om skifte og omsorg/samvær med barna. Hun mente også at han var voldelig og misbrukte alkohol. Dette hadde imidlertid blitt avkreftet av vitner som var til stede. Det var klart at mor forsøkte å sabotere fars samværsrett ved å skremme datteren fra å være hos far. Mors motvilje mot samvær og hennes påvirkning av datteren ved negativ omtale far, ble oppfattet som årsak til at samværet mellom far og datter opphørte. Det var således klart at samvær ble brutt som følge av at mor satte hensynet til datteren til side for å straffe far. Mor hadde videre gjort det klart for far at han aldri skulle få se datteren igjen.
Barnet trukket inn i foreldrenes konflikter
Mors personlige egenskaper førte dermed til at datteren ble trukket inn i foreldrenes konflikter ved at mor omtalte far negativt. Hun ga datteren den oppfatning at far drikker mye og er voldelig.
Datteren hadde bodd seks år med mor alene som nærmeste omsorgsperson. Det var derfor lett å forstå at datteren motsatte seg flytting. Det ville innebære et betydelig miljøskifte for datteren, og det var tydelig at datteren var svært uroet for å flytte fra mor. Samværet med far hadde imidlertid vært brutt i mer enn tre år, og med det konfliktnivået som forelå mellom foreldrene, var det klart at samvær ikke ville komme i stand dersom datteren ble boende hos mor.
Fars evne til å gi datteren stabilitet ble avgjørende
Høyesterett mente at det avgjørende ville være hvem av foreldrene som kunne gi datteren størst grad av stabilitet i tilværelsen og et best mulig forhold til begge foreldrene. Det måtte vurderes hvor datteren ville få størst muligheter for å «bli sett» og få støtte til utvikling og selvstendiggjøring. På bakgrunn av foreldrenes personlige egenskaper mente Høyesterett at det forelå størst sjanser for en god utvikling for datteren dersom far fikk omsorgen for henne. Å flytte datteren til far ville således gi henne best stabilitet i hverdagen. I denne stabilitetsvurderingen ligger også at daglig omsorg hos far utvilsomt vil gi datteren best kontakt med begge foreldre og med søsken, uten de problemer som ville følge dersom datteren ble boende hos mor.
Høyesterett konkluderte dermed med at datteren skulle ha fast bosted hos far, og samvær med mor.
Fri rettshjelp i foreldretvister
Du kan ha krav på fri rettshjelp i barnefordelingssak hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det en liten egenandel.