Seksuell trakassering på jobb
En ansatt fikk negativ oppmerksomhet fra kunder – seksuell trakassering
En ansatt fikk negativ oppmerksomhet fra kunder, der arbeidsgiver ikke hadde gjort sitt for å forhindre disse to kundene. Det var ingen realitet bak bortvisning av kundene. De forsatte å komme tilbake til bedriften, som var en mekanisk virksomhet.
Likestillingsloven § 8 – seksuell trakassering
Grunnlaget for erstatningskravet var likestillingsloven § 8, jf. § 28 som gjaldt frem til likestillings- og diskrimineringsloven av 2017 trådte i kraft. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt der bevisbyrden, jf. § 27, er delt og snudd. Det er den anklagde som må sannsynliggjøre sin uskyld dersom det først foreligger opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd seksuell trakassering.
Kundenes adferd – seksuell trakassering
Den ene kunden hadde lagt hånden under genseren og på ryggen hennes. I det videre hadde han strukket ut hånden for å late som at han ville ta henne i skrittet. Lagmannsretten fant ikke at den samlede oppmerksomhet skulle rammes av forbudet mot seksuell trakassering, jf.
Den andre kunden hadde fulgt etter henne, oppholdt seg nær henne og ønsket hennes kontakt, der han ved flere anledninger hadde stukket fingrene i midjen hennes og kilt henne hvoretter skadelidte ba ham slutte. Han hadde også klappet henne på baken utenpå buksa, slik at lagmannsretten fant etter en samlet bevisbyrde at han hadde utøvet seksuell trakassering.
Terskelen for; «hva en ung kvinne skal måtte finne seg i fra en langt eldre mann», var oversteget.
Kilt og klappet på baken
Utmåling av erstatning ble gjort ut fra § 28 hvoretter lagmannsretten idømte kunde nummer 2 erstatningsplikt for fire måneders inntektstap. Altså inntil denne unge kvinnen gikk inn i førstegangstjenesten. I tillegg ble det utmålt oppreisningserstatning pålydende kr 20.000,-.
Objektivt ansvar?
Hva gjelder arbeidsgiver tok lagmannsretten først stilling til hvorvidt arbeidsgiver hadde objektiv erstatningsansvar, her ment pliktig til å betale erstatning selv om det var kunder som holdt på med dette og uavhengig av kunnskap hos arbeidsgiver. Det ble bl.a. tolket i tråd med EUs likebehandlingsdirektiv hvoretter det pålegges objektivt ansvar. Forarbeidene til endring av likestillingsloven tok avstand fra innføring av objektivt ansvar, i tillegg til at LDF har slått fast at; før arbeidsgiver skal bli ansvarlig for trakassering må selve trakasseringen ha vært begått av en som kan identifiseres med arbeidsgiver, eller at arbeidsgiver på noen måte kan bebreides.
Lagmannsretten fant altså at det ikke var objektivt ansvar, men at det måtte foretas en vurdering hvorvidt arbeidsgiver var å bebreide med hensyn til å ikke hindre eller stanse trakasseringen.
Grunnlaget for vurderingen var likestillingsloven, likestillings- og diskrimineringsloven samt arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver må forebygge trakassering og innføre preventive tiltak, retningslinjer, varslingsrutiner og klargjøring av nulltolleranse. Grunnlaget for vurdering av erstatningsansvaret fulgte imidlertid av skadeserstatningsloven § 2-1. Lagmannsretten fant at arbeidsgiver/ ledelsen hadde opptrådt klart kritikkverdig og uaktsom ved ikke å ha overholdt sine plikter. Tiltakene som ble gjort, med hensyn til kundene, var dels utilstrekkelig og uhensiktsmessig for å forebygge samt forhindre trakasseringen. Tiltakene var ikke egnet til å ivareta den ansatte. De var kjent med hennes psykiske reaksjoner og hadde en klar oppfordring til å respektere dette, samt bedre forholdene hennes på arbeidsplassen. Arbeidsgiver hadde ingen rutiner for å håndtere slike situasjoner ei heller hadde benyttet seg ekstern bistand for å kunne håndtere varslingsaker og tiltak.
Arbeidsgiver ble dømt solidarisk ansvarlig til å betale for skadelidtes inntektstap.
Oppreisningserstatning
Hva gjelder oppreisningserstatning vil grunnlaget for arbeidsgiver være skadeserstatningsloven §3-5 og ikke likestillingsloven § 28. Arbeidsgivers manglende oppfølging var klart kritikkverdig men neppe grovt uaktsom. Arbeidsgiver ble med dette frikjent for krav om oppreisingserstatning.