Samlivsavtale og en kort oversikt over samboeres rettslige stilling
I Norge har vi ikke noen lov som regulerer plikter og rettigheter for de som lever i avtalt samliv (bortsett fra lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører).
Av den grunn er det viktig at samboere lager en avtale som regulerer de viktigste spørsmålene under samlivet, og ved et eventuelt samlivsbrudd. En samlivsavtale skaper klarhet, og er et middel til å unngå tvister og bevisproblemer.
Samlivsavtale og konsekvensen av ikke å ha en avtale
Konsekvensene av å ikke ha en samlivsavtale kommer som oftest på spissen når et samliv opphører. Særlig når den ene har ervervet varige formuesgoder, og den andre har betalt mat og løpende daglige utgifter.
Noen juridiske utgangspunkter for personer som lever i avtalt samliv:
- Samlivspartene er innbyrdes økonomisk selvstendige. Alt partene erverver alene eies av vedkommende part, og parten kan råde fritt over gjenstandene.
- Samlivspartene har ikke plikt til å forsørge hverandre.
- Samlivspartene har ikke rett på halvparten av verdiene i boet, dersom samlivet opphører (ingen rett til halve felleseiet slik ektefeller har).
- Begrenset arverett og rett til å sitte i uskifte, dersom en av partene dør.
Sameie og andel
Samlivspartene kan imidlertid sette opp en avtale som fraviker ovennevnte regler, f.eks. at partene skal ha plikt til å forsørge hverandre eller at gjenstander som er ervervet av den ene parten skal eies i sameie med en bestemt andel (å eie en gjenstand i sameie vil si at partene eier gjenstanden sammen). Andelens størrelse avhenger i utgangspunktet av hvor mye hver av partene har betalt.
Avtaler som fraviker prinsippet om at en gjenstand eies i forhold til innskutt kapital kan f.eks. være rimelig dersom inntekten til den ene brukes til løpende utgifter. En slik avtale kan også være rimelig dersom en av samlivspartene er hjemme med barn.
Dersom det ikke foreligger samlivsavtale
Dersom det ikke foreligger noen samlivsavtale, er det ofte vanskelig å fastslå hva partene har ervervet alene og hva partene har ervervet sammen. Ved et samlivsbrudd oppstår det ofte problemer i forhold til hva partene skal ha når «boet» deles. Samlivspartene kan f.eks. bli uenige om hvem som eier en konkret gjenstand, om en gjenstand eies i sameie og hva som er partenes andel i gjenstanden. Dersom partene ikke blir enige, er det bare domstolen som kan løse tvisten.
Dersom partene erverver bolig sammen bør begge stå oppført som eiere, selv om dette ikke er noe vilkår for å bli ansett som sameiere. Det er imidlertid viktig å markere overfor tredjemann, f.eks. kreditor eller fremtidig kjøper, at boligen eies i sameie. Leier partene bolig, er det som regel gunstig at begge skriver under leiekontrakten.
Ved kjøp av eierandeler i den andre samboerens faste eiendommer utløses imidlertid krav på dokumentavgift. For tiden er dokumentavgiften 2,5 % av kjøpesummen.
Samboeren bør i tillegg oppnevnes som begunstiget i livsforsikringsavtaler.Dersom du har spørsmål rundt samboeres rettsstilling, ta gjerne kontakt med oss.
Osloadvokatene hjelper deg ved samlivsbrudd eller skilsmisse
Hos Osloadvokatene jobber det dedikerte advokater som kan bistå deg i alle livsfaser, herunder før og etter samlivsbrudd.
Har du spørsmål om det praktiske ved samlivsbrudd?
Kontakt Osloadvokatene
ved advokat Hillestad
tlf 919 03 053 eller epost på hillestad@advokat.no
Relaterte saker:
Offentlig eller privat skifte ved skilsmisse
Hva skal til for å få skilsmisse?
Vederlagskrav etter endt samboerskap