Mistet sameierett da de forholdt seg passive til rehabilitering av hytte
Sameierett kan bortfalle hvis sameierne forholder seg passive til at en av sameierne over en lengre periode foretar en fullstendig rehabilitering av hytta.
Over en periode på 18 år hadde mannen for egen regning foretatt fullstendig rehabilitering av en gammel og forfalt hytte. I denne perioden hadde han stått for alle kostnadene. De øvrige sameierne hadde forholdt seg passive, og ingen av dem hadde benyttet hytta siden oppussingen startet.
Sameierett på hytta ble opphevet
Høyesteretts flertall kom til at den aktive sameieren nå måtte anses som eneeier av hytten på ulovfestet grunnlag. Det var nærliggende for de øvrige sameierne å tolke hans handlemåte som uttrykk for at han anså den rehabiliterte hytten som sin. De hadde da hatt all grunn til å gjøre en motsatt oppfatning kjent for ham på et vesentlig tidligere stadium. Det var enighet om at grunnen fortsatt lå i sameie. To dommere mente at sameiernes rett til hytten var i behold.
Uttalelser fra retten vedrørerende sameierett
«Norsk rett anerkjenner at det i særlige tilfeller vil kunne skje opphør av eiendomsrett på ulovfestet grunnlag, jf. Rådsegn 6 (1961) – Om hevd, på side 6 [NUT 1961:1 side 6]. Dette er også slått fast i Høyesteretts praksis, både i saker om bortfall av tredjemanns rett – ekstinksjon – og om bortfall mellom partene. Jeg viser blant annet til Rt-1917-193, Rt-1971-171, Rt-1983-850 (Hitra), Rt-1992-352 (Sigdal) og Rt-2000-604 (Øraker). Saken her gjelder forholdene mellom partene. Men også rettspraksis knyttet til ekstinksjonstilfellene har – med de nødvendige tilpasninger – interesse.»
Bortfall av eiendomsrett på ulovfestet grunnlag
Det ser for meg ut til å være et gjennomgående trekk ved høyesterettspraksis om bortfall av eiendomsrett på ulovfestet grunnlag, at det hele gripes konkret an. Avgjørende er, har det vært sagt, om «saksforholdet … er slik at det kan være grunn til å tillegge rette eiers unnlatelse av å foreta seg noe, rettsvirkning», jf. Rt-1992-352 (Sigdal), på side 356. Høyesteretts avgjørelser viser at en rekke forhold etter omstendigheten da får betydning, spesielt partenes adferd og hvilket inntrykk denne skapte eller var egnet til å skape, god tro, de respektives oppfordring til å handle, tiden som har gått, preget av en festnet tilstand og foretatte investeringer. Også hensynet til en rimelig løsning i situasjoner der de faktiske forholdene utvikler seg ganske annerledes enn det de rettslige utgangspunktene skulle tilsi, synes å ha en viss betydning. Mitt inntrykk er at det skal atskillig til før eiendomsrett kan tenkes å falle bort på dette grunnlaget – Høyesterett har gjerne brukt uttrykket «sterke grunner», jf. Rt-2009-203 avsnitt 40 med videre henvisninger. Jeg bygger på dette når jeg nå går over til den saken som står til avgjørelse.«
Har du spørsmål om sameierett?
Kontakt Osloadvokatene ved advokat Svein Wennevik
wennevik@advokat.no eller telefon +47 924 11 010
Relaterte saker:
Hva kan flertallet i sameiet bestemme?
Urettmessig bruk av sameiehytte