Økonomisk oppgjør mellom samboere uten samboerkontrakt
Samboere er i mange tilfeller av den oppfatning at de lever i et ekteskapelig forhold og vil ofte sammenligne sin økonomiske situasjon med ektefeller i tilfelle av samlivsbrudd.
Imidlertid finnes det ingen «samboerlov» som regulerer det økonomiske felleskapet mellom samboere, slik det gjør for ektefeller.
Hver enkelt eier sitt
Dette medfører at utgangspunktet for samboere er at hver enkelt eier sitt. Rettslig sett eksisterer ikke det økonomiske felleskap. Dette medfører, i urovekkende mange tilfeller, at en av partene ved brudd får utfordringer når aktivaene skal fordeles. Dette fordi det ikke er inngått samboerkontrakt. Eller fordi den eksisterende avtalen ikke er oppdatert.
Ingen samboerkontrakt
Hovedutfordringen ligger i at samboerne har levd i nettopp et økonomisk felleskap. Hvem eiendeler og gjeld registreres på kan i mange tilfeller ha vært helt tilfeldig. Samboerne har ofte ingen eksplisitt avtale om hvem eiendelen tilhører, eller hvem som er ansvarlig for gjelden.
Når man så kombinerer uklare eierforhold, med de følelser partene i forbindelse med samlivsbrudd opplever, er det ofte at fordelingen eller mangelen av slik fordeling oppleves som urimelig.
Samboer flytter inn i den andres hjem
Det typiske eksemplet er at en samboer har flyttet inn den andres hjem, og betalt både låneavdrag og forbruksutgifter gjennom samlivet. På folkemunne kalles det for «samboerfellen», selv om begrepet nok dekker flere situasjoner. Når så samlivsbruddet finner sted, er utgangspunktet at den som flyttet inn ikke har noe krav ovenfor samboeren. Boligen forblir hennes/hans.
Problematikken er kjent, og domstolene har i sin praksis sett et behov for å rette opp i de tilfellene hvor fordelingen mellom samboerne blir altfor urimelig.
Noen rettslige grunnlag
Det har derfor utviklet seg noen rettslige grunnlag hvor en samboer kan ha krav på å bli sameier i det som utad fremstår som den andres eiendeler, typisk felles bolig. Domstolene vil normalt vektlegge samboernes direkte og indirekte bidrag til ervervet av eiendelen. De direkte bidrag kan for eksempel være betaling av lån, bygging, oppussing eller innskudd av egenkapital. De indirekte bidrag er typisk betaling av den andre sine forbruksutgifter, som for eksempel mat, husholdningsartikler, strøm osv. Et annet aktuelt indirekte bidrag er arbeid i hjemmet, i den grad dette har avlastet samboeren til hans eller hennes økonomiske fordel.
Sameier ved kjøp av ting
I andre tilfeller kan en samboer anses som sameier allerede ved kjøpet av tingen, selv om tingen er registrert på den andre. Typisk er forholdet slik at samboerne har kjøpt tingen i felleskap. Men selve registreringen av eiendelen (for eksempel. hus, bil, båt osv.) og eventuell finansiering er knyttet opp i mot den andre samboeren sitt navn. Rettslig sett kan en likevel anse forholdet som avtale om sameie, dersom det ellers foreligger momenter som taler for at tingen er anskaffet i felleskap. Det kreves mindre holdepunkter for slik avtale mellom samlivspartnere enn det gjør mellom for eksempel næringsdrivende. Dette grunnet det nære forholdet samlivspartnerne imellom, og det at begge normalt er kjent med den andres forutsetninger.
For å få dom på avtalesameie eller sameie gjennom direkte og indirekte bidrag må bidragene som er ytt være av en viss størrelse. Rettspraksis har lagt til grunn at det eksisterer en nedre grense for sameiestiftende bidrag. Grensen kan ikke trekkes generelt, men det er antatt at den økonomiske verdien av bidraget må overstige 10%.
Vederlagskrav ved brudd
Dersom det er ytt bidrag, men hvor bidragene etter omstendighetene ser ut til å falle under grensen for sameiestiftende bidrag, vil det fortsatt kunne være grunnlag for å kreve tilbake verdien av bidragene. Dette omtales som vederlagskrav. Vederlagskrav er en økonomisk kompensasjon for den fordelen den andre samboeren (den som eier verdiene) har opparbeidet grunnet den andre sitt bidrag.
Dersom du lurer på om du også kan ha krav på vederlag for dine bidrag under samlivsperioden, ta kontakt.
Relaterte saker:
Samboeravtale – er det nødvendig
Vederlagskrav i samboerforhold